Det var en sen nattetime 🌙, og to politikonstabler 🚔 patruljerte rolig gjennom sentrum da de fikk øye på en mann som sjanglet kraftig bortover fortauet. Han snublet over sine egne føtter, grep tak i en lyktestolpe for støtte og smilte bredt til ingen verdens ting.
«Den der må vi ta en prat med,» sa den ene konstabelen, mens han styrte patruljebilen mot fortauskanten.
De steg ut og gikk bort til mannen, som virket både fornøyd og ekstremt ustødig på beina.
«God kveld, min herre,» sa den ene betjenten vennlig. «Kan vi spørre hvor du har vært, og hvor du skal?»
Mannen – Torgeir – snudde seg sakte mot dem med et stort, drømmende smil 😵💫.
«Gutta… e har vært på den mest fenomenale plassen på jord! 🍻 Det va’ de beste drikke, de hyggeligste menneskan, og stemninga va’ heilt magisk!»
Politikonstablene utvekslet et raskt blikk.
«Det høres jo unektelig trivelig ut,» sa den andre betjenten med et skjevt smil. «Men kanskje det er på tide å komme seg hjem og i seng?»
Torgeir ristet bestemt på hodet – en bevegelse som nesten fikk han til å miste balansen.
«Nei, nei, nei! E ska’ faktisk på et seminar.»
«Seminar?» Konstablene så overrasket på ham.
«Javisst! Et avholdsseminar, faktisk. Dær foredragsholderen ska’ fortelle om alkoholens forbannelse og røykingas skadevirkninga!»
De to konstablene kunne ikke annet enn å le.
«Jaha? Og hvem i all verden holder foredrag om sånt klokka to om natta?»
Torgeir sukket tungt, blunket mot dem og sa med et oppgitt smil:
«Jo… min kone.» 😬
