En solfylt dag i Tromsø gikk Per en tur for å nyte været og ta inn byens liv. Mens han ruslet langs en park, fikk han plutselig øye på noe merkelig. Der, midt i blomsterbedet, sto en gammel gubbe med en fiskestang! Per stoppet opp og rynket pannen.
– Hva i all verden…? tenkte han. – Stakkars fyr, han må jo være helt på jordet. Fiske i et blomsterbed? Fyren er jo helt bortreist!
Per følte et stikk av medlidenhet og bestemte seg for å gå bort og hjelpe til. Han nærmet seg forsiktig, ikke helt sikker på hvordan han skulle takle situasjonen.
– Hei, kompis! Hva er det du holder på med? spurte han med en vennlig, men forundret tone.
Den gamle gubben snudde seg sakte mot ham, kikket på Per med et rolig blikk og svarte like enkelt:
– Æ feska.
Per kunne nesten ikke tro det han hørte.
– Fesker du? I et blomsterbed? spurte han, mens han klappet den gamle gubben på skulderen med en blanding av sympati og forvirring. – Kom igjen, kamerat. Jeg tror heller du skal bli med meg. Vi tar en tur på Ølhallen, så spanderer jeg en øl på deg.
Gubben løftet blikket og nikket. Han var ikke vond å be. Sammen ruslet de nedover til Ølhallen, hvor de fant seg et bord i et hjørne med god utsikt. Den gamle gubben bestilte et stort glass øl, og Per, som fortsatt var nysgjerrig, kunne ikke dy seg for å spørre:
– Så, hvor mange har du fått på kroken i dag da?
Den gamle mannen tømte glasset sitt i én slurk, satte det hardt ned på bordet, tørket munnen med baksiden av hånden og kikket rett på Per med et lurt smil.
– Du… du er den sjette hittil i dag!
