En ung gutt bodde alene med mora si i utkanten av bygda, siden faren jobbet turnus i byen. En dag blar han gjennom en lekekatalog og ser en kjempefin sykkel han får lyst på.
– Mamma, kan æ få den sykkeln?
– Nei, den e altfor dyr. Vi har nok ikke råd til den.
– Men mamma, æ e jo så ensom! Hvis æ bare hadde hatt en sykkel, kunne æ jo syklet inn te vennan mine i bygda å vært sammen med dem!
– Ja, men vi har desverre ikke råd.
Litt senere…
– Mamma, æ kjede mæ. Kan vi leke?
– Ka skal vi leke da?
– Vi kan leke mor, far og barn.
– Kem ska æ være?
– Du ska være ho mamma.
– Ska du være ungen da?
– Nei, æ ska være han pappa.
Som en del av leken blir mora bedt om å gå opp på soverommet, ta av sæ klærne og legg sæ under dyna. Kort tid etter står sønnen der i farens altfor store dress, peker på mora og sier fast og bestemt:
– På med klærn, kjærring! Vi skal te byen og kjøpe sykkel!
