En nordlending gikk en tur i fjæra, og fant ei lampe. Han tok opp lampa, og begynte å gni på den. Ut kom en ånd.
Det viste seg å være en gretten ånd, og den første den sa var;
«Nå er det tredje gangen denne uka jeg blir funnet av en kravstor sytpeis av en nordleding. Vanligvis får folk tre ønsker – men du får bare ett. Så tenk deg nøye om!»
Nordledingen tenkte en god stund, før han til slutt sa; «Jeg vil til Amerika – men jeg er livredd for å fly, og enda reddere for havet – så jeg vil at du bygger en bro til Amerika.»
«Typisk kravstor nordlending», sa ånden. «Tenk hvor dyrt det er – alt prosjekteringsarbeidet, all betongen og alt armeringsstålet som går med – finn på noe annet!»
Nordledingen måtte tenke igjen. Det gikk noen minutter, før han endelig sa; «Jeg har vært gift og skilt fire ganger. Alle kjerringene mine har sagt at jeg ikke forstår meg på kvinnfolk, så jeg vil at du lærer meg å forstå dem!»
«Forstå kvinnfolk?!», sa ånden, «du må bli mer konkret!»
Nordlendingen begynte å forklare; «Først sier de at de aldri får noe. Når du for en gangs skyld spør dem hva de har lyst på, svarer de: INGENTING.
Så sier de at du aldri gir dem komplimenter. Så når du for en gangs skyld forteller dem at de er fine, så svarer dem; JEG VET HVA DU ER UTE ETTER.
Dessuten lurer jeg på hva de egentlig vil frem til når de leker: ‘GJETT – HVA – JEG – ER – SUR – FOR – I – DAG – LEKEN?'»
Ånden ble sittende tankefull en lang stund, før den endelig spurte;
«Du den brua du snakket om – skal du ha to eller fire kjørefelt?»
DEL gjerne om du fikk deg en god latter!
