Sir Roger Moore, som kanskje hovedsakelig er kjent for sin innsats som James Bond, har rørt mennesker verden over med sin fantastiske skuespillerkunst. Da han 89 år gammel gikk bort 23. mai 2017, etter en lang kamp mot kreften, var det mange som felte en tåre.
Marc Haynes har lagt ut et Facebook-innlegg om den britiske skuespilleren, hvor han forteller en utrolig historie om hvordan han to ganger har fått møte sitt store forbilde.
Innlegget til Marc har nå gått verden rundt, og har blitt delt over 10 000 ganger og plukket opp av store mediehus. I innlegget skriver Marc følgende;
«Som en syv år gammel gutt rundt år 1983, før det fantes egne lounger på flyplassene for de som fløy på første klasse, var jeg med farfaren min på en flyplass i Nice. Der så jeg Roger Moore sitte ved avgangen og lese avisen. Jeg sa til farfaren min at jeg hadde sett James Bond, og jeg spurte ham om vi ikke kunne gå dit for å få autografen hans.
Farfaren min visste hverken hvem James Bond eller Roger Moore var. Vi gikk bort til Roger Moore, og farfaren min stilte seg foran han og sa; «Barnebarnet mitt sier at du er kjent. Kan du skrive en autograf til ham?»
Akkurat så sjarmerende som du kan se for deg Roger Moore er, så spurte han om navnet mitt før han skrev en autograf på baksiden av flybilletten min.
Jeg var i ekstase, men da vi gikk tilbake til plassene våre kikket jeg ned på signaturen. Jeg hadde vanskelig for å lese den, men jeg skjønte i hvertfall at det ikke stod James Bond der. Farfaren min kikket på den, og sa det stod Roger Moore der. Jeg hadde ingen anelse om hvem Roger Moore var, og entusiasmen min var borte.
Jeg sa til farfaren min at han måtte ha skrevet feil, og at han måtte ha skrevet noen andre sitt navn i stedet – så farfaren min gikk tilbake til Roger Moore, og viste billetten som han hadde signert.
Jeg husker hvordan jeg stod ved plassene våre, mens jeg hørte farfar sa; «Han sier du har skrevet feil navn. Han sier du heter James Bond». Roger Moores ansikt lyste opp, samtidig som han vinket meg bort til ham.
Da jeg stod ovenfor han, lente han seg mot meg, hevet et øyebryn og sa med en rolig stemme; «Jeg måtte signere som ‘Roger Moore’, for ellers… Blofeld kan finne ut at jeg er her!» Han ba meg deretter ikke fortelle noen at jeg hadde sett James Bond, og han takket meg for at jeg ville holde hemmeligheten mellom oss.
Vi gikk tilbake til plassene våre, og jeg skalv av glede! Farfaren min spurte om han hadde skrevet ‘James Bond’. Jeg svarte nei, og sa at jeg måtte ha tatt feil. I mitt hode jobbet jeg jo med James Bond nå!
Mange år senere jobbet jeg som en manusforfatter på en innspilling der UNICEF var involvert, og Roger Moore var med i filmen siden han var ambassadør. Han var helt fantastisk, og da kameramannen holdt på å gjøre klar kameraet, fortalte jeg ham historien om den gangen jeg hadde truffet han på flyplassen i Nice.
Han var glad over å høre historien, men med en litt skjelven stemme sa han; «Dessverre husker jeg ikke dette, men jeg er glad for at du fikk treffe James Bond.»
Det var helt fantastisk. Men så skjedde noe enda mer utrolig.
Etter at vi hadde filmet det vi skulle, gikk han forbi meg i korridoren da han var på vei til bilen sin – men akkurat i det han satte seg i bilen stoppet han opp, og vendte seg mot meg. Han løftet ett øyebryn, og sa med en rolig stemme; «Selvfølgelig husker jeg møtet vårt i Nice. Men jeg kunne ikke si noe mens kameramannen var der – noen av dem jobbet kanskje for Blofeld.»
Jeg ble like glad mer enn 30 år senere, som da jeg var syv år gammel.
Hvilket menneske. Hvilket fantastisk menneske!»
Det er ikke rart at innlegget til Marc Haynes har spredd seg verden over. For en utrolig person Sir Roger Moore var!
Hvil i fred, James Bond.
