Bilde: Flickr
Dette brevet er skrevet av en mann som har Alzheimers, og brevet er en kjærlighetserklæring til hans kone.
Slik lyder brevet;
«Til min kjæreste Julia,
Jeg skriver dette til deg mens du sover, i tilfelle jeg ikke skulle være ved din side når du våkner i morgen. I disse dager reiser jeg frem og tilbake, og hver gang tilbringer jeg mer og mer tid på den andre siden. Hvem vet? En dag er jeg redd jeg aldri kommer tilbake.
I morgen forstår jeg kanskje ikke hva som skjer med meg. I morgen kan jeg kanskje ikke fortelle deg hvordan jeg verdsetter, beundrer og liker din ærlighet og din innsats for å gjøre meg glad, til tross for alt som skjer.
I morgen vet jeg kanskje ikke om hva du gjør for meg når du setter opp lapper på hver dør, så jeg ikke blander kjøkkenet med toalettet. Eller når du må holde igjen latteren når jeg tar på meg sko uten å ha på meg sokker, og når du insisterer på å holde samtalen gående selv om jeg går meg vill i mine poeng hver gang.
Når du rolig går frem til meg og hvisker navnet på barnebarna våre i øret mitt. Når du rolig håndterer mine sinneutbrudd som er et resultat av at jeg har mistet kontrollen i mitt eget liv.
Jeg vil si takk for alle disse tingene, og så mye annet, for plutselig klarer jeg ikke lenger å si takk. Og i morgen, Julia, kan det hende jeg ikke klarer å si det, så jeg sier det nå; Jeg elsker deg.
Din for alltid,
T.A.M.P.R»
Del gjerne brevet med dine venner om du også ble rørt!
