Denne historien er gammel, men fortsatt like aktuell – den viser oss atter en gang at dyr forstår så mye mer enn vi tror! Historien fant sted i 1993, hos en familie med en hund og en nyfødt baby.
Hunden Papillion ble anskaffet av familien på begynnelsen av 90-tallet, og var høyt elsket. Noen år senere fikk familien en datter – og Papillion forandret seg totalt. Han gikk fra å være en rolig og veloppdragen hund, til å bjeffe mye og bite i stykker møbler.
Familien tenkte at Papillion var sjalu. De ble etterhvert veldig lei av all bjeffingen, og følte de prøvde å gi han så mye oppmerksomhet som mulig, samtidig som de hadde en nyfødt jente å ta vare på.
Men en kveld forandret alt. Moren til lille Rachel tok seg en dusj mens datteren sov, da Papillion plutselig begynte å bjeffe. Først trodde moren det bare var «vanlig» bjeffing, som han hadde holdt på med en stund. Men han gav seg ikke, og da moren kom ut av dusjen ledet han henne rett til soverommet til Rachel. Hun tenkte kanskje at Papillion prøvde å si henne noe.
Og det gjorde han – moren oppdaget raskt at lille Rachel ikke pustet, og var helt blå om munnen!
Moren startet med munn til munn metoden, samtidig som hun fikk ringt ambulanse. På sykehuset konstaterte legene at jenta hadde fått krampe, som hadde rammet luftveiene. Men takket være at moren oppdaget henne såpass raskt og at hun utførte lunge-og hjerteredning, overlevde hun.
Hadde det ikke vært for Papillion, hadde nok ting sett helt annerledes ut!
Etter hendelsen forandret alt seg for familien. De skjønte at Papillion bare bjeffet mye fordi han ville beskytte det nye familiemedlemmet. Rachel og Papillion vokste opp og ble bestevenner.
Her kan du se et nyhetsinnslag om hunden – DEL gjerne med dine venner!
