Denne vandrehistorien er så fin – og det er nok mange som har noe å lære av moralen i historien.
En fattig gutt gikk fra dør til dør for å selge sine gjenstander. Pengene skulle han bruke for å studere neste år. Etter hvert ble han veldig sulten, men han hadde kun noen kronestykker. Han bestemte seg for å spørre neste hus om de hadde noe mat å avse.
Da en ung dame åpnet døren, turte han bare å spørre om et glass med vann. Hun så på han og forstod raskt at gutten ikke hadde det så bra. Hun hentet et stort glass med melk. Han drakk opp melken og spurte om hvor mye hun skulle ha. Da svarte den unge damen: “Du skylder meg ingenting. Min mor har lært oss at vi aldri skal ta betalt for å være snille”. Gutten takket helhjertet for melken. Han ville aldri glemme den snille og medmennskelige unge damen.
Årene gikk og en dag ble den unge damen svært syk. Den lokale legen kunne ikke behandle henne, så hun ble sendt til en storby hvor sjeldene sykdommer kunne behandles av spesialister. En dyktig doktor ble kalt inn for å behandle kvinnen. Han kjente umiddelbart igjen ansiktet til kvinnen som hadde vært så snill og gitt melk til ham, da han var fattig.
Doktoren gjorde sitt beste, og etter en strevsom behandling klarte de sammen og bekjempe sykdommen. Etter behandlingen fikk kvinnen regningen fra sykehuset. Denne regningen hadde hun vært bekymret for siden hun ble dødssyk. Hun tenkte at hun sikkert måtte bruke resten av livet for å betale tilbake penger for behandlingen.
Da hun åpnet brevet leste hun nederst: “Regningen er oppgjort med et glass med melk”.
DEL gjerne denne fine historien med dine venner!
