VITS: Mannen kom hjem fra legen, og ansiktet hans var blekt som et laken. Kona satt ved kjøkkenbordet, opptatt med kryssordet sitt, men løftet blikket da hun så hvor alvorlig han så ut.
– Hva er det, kjære? spurte hun, og la blyanten ned.
– Det er dårlig nytt, sa han med en dramatisk tone. – Legen sa at jeg bare har tolv timer igjen å leve.
Kona gispet og slo hånden for munnen. – Å nei! Hva skal vi gjøre?
Mannen satte seg tungt ned på stolen, så på henne med et blikk som var en blanding av desperasjon og besluttsomhet.
– Jeg har tenkt, sa han. – Hvis jeg bare har tolv timer igjen, vil jeg at vi skal gjøre noe spesielt sammen. Noe minneverdig. Jeg vil at vi skal legge oss tidlig og elske som om det var vår siste natt på jorda.
Han lente seg fremover og tok hånden hennes, med et nesten teatralsk uttrykk i øynene.
Kona rynket pannen, tenkte seg om et øyeblikk, og så smilte hun forsiktig. Men smilet var ikke helt slik han hadde forventet.
– Jeg skjønner at dette er alvorlig for deg, kjære, sa hun rolig. – Men du tenker bare på deg selv. Det er tross alt ikke du som må opp tidlig i morgen!
