Marco Deplano er en urolog i Sardinia i Italia. Han er fortsatt ganske ung, men på grunn av jobben sin har han sett ganske mye rart opp gjennom.
I noen tilfeller har ikke arbeidet hans hatt en lykkelig slutt – tvert imot, bare smerte og mer smerte.
En dag på avdelingen traff han en eldre kvinne som han aldri kom til å glemme. Han ville dele historien med resten av verden, så han skrev et innlegg på facebook som raskt spredte seg.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Les resten av historien nedenfor.
Dette skrev urologen:
– Idag ble jeg kalt inn til en avdeling for en konsultasjon, et vanlig ærend. En pasient med uhelbredelig kreft som trengte kateter, siden urinveiene var for trange. Hun var mellom 70-80 år gammel med knallrødt hår og velstelte negler.
– God morgen, sa jeg.
– God morgen doktor, svarte hun.
Jeg tittet i journalen hennes, gjorde en undersøkelse og en ultralyd.
– Nyrene dine har det tøft nå, du kan ikke kvitte deg med urin ordentlig – så vi må desverre sette inn kateter. Dette røret kommer til å hjelpe deg med problemet, men det kommer til å bety at du må gå med to poser på kroppen (hun hadde allerede en pose på magen på grunn av at en del av tarmen tidligere ble operert bort).
– Unnskyld meg, doktor men betyr det at jeg må bære med meg to poser hele tiden?
– Ja, desverre.
Det ble stille og det føltes ut som vi satt der i en evighet før hun tittet på meg og lo.
– Får jeg spørre hva du heter?
– Deplano.
– Nei, fornavnet ditt.
– Marco.
– Marco, så fint navn, har du et par minutter til overs?
– Såklart.
– Jeg er allerede død, forstår du ikke det?
– Nei, jeg skjønner ikke helt.
– Jeg døde for 33 år siden, når min 33-årige sønn døde på grunn av et hjerteinfarkt. Jeg døde også den dagen.
– Jeg beklager.
– Jeg døde med han den dagen, og siden døde jeg igjen for ti år siden når de ga meg kreftdiagnosen, så nå slipper jeg å late som ingenting.
– Barnebarna mine har det bra. Nå vil jeg gjenforenes med sønnen min. Hva er vitsen med å leve noen dager ekstra med disse posene, som bare er masse ekstraarbeid for de jeg er glad i?
– Jeg vil ha min verdighet. Blir du støtt av at jeg velger å avstå? Jeg er trøtt og legger mitt liv i guds hender. Si meg sannheten, kommer jeg til å lide?
– Nei du får gjøre som du vil, men hvis du ikke har to poser…
– Marco, nei. Det er mitt liv, jeg har bestemt meg. Om du vil ha noe å gjøre kan du ta vekk slangene, så jeg kan komme meg hjem og ta et par glass med barnebarna mine.
Hennes ord kledde helt av meg. Det var som om hun hadde tatt kronbladene av en blomst. Jeg glemte alt, hvor trøtt jeg var, frustrasjon og sinne.
Jeg glemte alle mine år som student, de tusentalls sider jeg har lest, alle regler og fakta. Jeg følte meg helt avvæpnet i møte med døden.
Jeg vendte meg bort og begynte å skrive i journalen for at sykepleieren ikke skulle se tårene i øynene mine. Jeg ble veldig rørt og de som kjenner meg vet at det ikke skjer ofte.
– Marco, berører dette deg?
– Littegrann, unnskyld meg.
– Nei det gjør ingenting, det er fint, takk. Det får meg til å kjenne meg viktig. Hør, kan du gjøre meg en siste tjeneste? Hvis barna mine ringer og kjefter på deg, ring meg så jeg får bedt dem slutte. Skriv at jeg har det bra, okey?
– Ja det skal jeg gjøre.
– En ting til.
– Ja visst!
– Du er spesiell, jeg vet at du kommer å nå langt. Gi meg et kyss, som om du var sønnen min, så er det greit?
– Såklart!
– Jeg kommer til å be for deg, og for sønnen min. Håper vi sees igjen.
– Jeg også, takk så mye!
I det øyeblikket var hun den vakreste i verden, det lyste av henne, hun var så sikker i sin sak, en ekte mamma og mormor. Ekte kjærlighet.
Hun ga meg den viktigste leksen i livet enkle ord. Døden er det siste i livet. Det finnes ingen mulighet for redsel, angst eller egoisme.
De ting som år med studier ikke kan lære deg. Jeg følte meg veldig i møtet med livet. Lidelse er en del av kjærligheten, og det kommer til å føre mennesker mer sammen enn hva kjærligheten selv gjør.
Iblant kan vennlige ord være mer kraftfulle enn den mest moderne medisinen.
Hva enn du gjør i livet så husk hva som er viktigst, vi legger all for mye tid vekt på ting som til slutt ikke betyr noe.
Ordene til Marcus har nå gått verden rundt – del gjerne den sterke historien videre du også!
