Fotografier av babybur i bruk møtes med vantro av moderne publikum, da konseptet virker så fremmed i forhold til dagens syn på barns sikkerhet. Men en gang var de faktisk vanlige.
Babyburet ble først patentert i USA i 1922, selv om lignende konsepter nok har eksistert før dette i andre land. Ideen bak oppfinnelsen var enkel: Foreldre som bodde i tettpakkede byer, spesielt de i høyhus uten tilgang til hager eller åpne områder, ønsket fortsatt at babyene deres skulle nyte frisk luft og sollys. Disse to elementene ble ansett som essensielle for et barns helse, spesielt i en tid da rakitt (forårsaket av vitamin D-mangel, som kan avhjelpes av sollys) var en utbredt bekymring.
Designet var ganske enkelt: et trådbur, ikke ulikt et stort fuglebur, som kunne festes til et åpent vindu, slik at babyen inni kunne henges utenfor bygningen. Tanken var at babyen ville være sikker inni, kunne leke med leker og ta en lur, alt mens de nøt frisk luft høyt over de travle gatene.
Men etter hvert som urbane områder ble mer og mer befolket og høyden på leilighetsbygningene økte, ble de potensielle farene ved disse burene mer åpenbare. Det var ikke bare frykt for at disse burene potensielt kunne løsne og falle, men det var også bekymringer om forurensning fra gatene nedenfor, samt potensiell eksponering for dårlige værforhold.
På 1930- og 1940-tallet begynte bruken av babybur å avta. Dette skyldtes delvis bekymringene nevnt ovenfor, men også på grunn av fremveksten av urbane lekeplasser, bedre byplanlegging som tilbød grønne områder, og skiftende syn på barneoppdragelse.
Dette gamle nyhetsinnslaget viser hvordan babybur ble brukt:
DEL gjerne artikkelen om du synes dette var et spesielt tilbakeblikk i historien!
