Den første dagen, skapte Gud hunden og sa: «Sitt hele dagen ved døra til huset ditt, og bjeff på alle dem som går forbi. For dette, gir jeg det et liv på 20 år på jorda, før du kommer til himmelen.»
Hunden svarte: «Det er lenge å sitte og bjeffe. Hva med bare 10 år?»
Gud tenkte seg om, men var enig. Så da ble det slik.
Den andre dagen, skapte Gud apen og sa: «Underhold mennesker, gjør triks, og få dem til å le. For dette, gir jeg det et live på tjue år, før du kommer til himmelen.»
Apen svarte: «Gjøre triks i tjue år? Det er lenge. Hva med bare 10 år?»
Gud tenkte seg om, men var enig. Så da ble det slik.
Den tredje dagen, skapte Gud kua og sa: «Du må gå på jordet med bonden hele dagen og slite deg ut og være hans tjener, få barn og gi melk for å støtte familien til bonden økonomisk. For dette gir jeg deg et liv på 60 år på jorda, før du kommer til himmelen.»
Kua svarte: «Det høres ut som et slitsomt liv å leve i 60 år. Hva med bare 20 år?»
Gud tenkte seg om, men var enig. Så da ble det slik.
Den fjerde dagen skapte Gud mennesket, og sa: «Spis, sov, lek og nyt livet. For dette gir jeg deg et liv på 20 år på jorda, før du kommer til himmelen.»
Mennesket svarte: «Bare 20 år? Kan du ikke gi meg de 20, pluss de 40 kua ikke vil ha, så de 10 apen ikke vil ha og til slutt de 10 årene hunden ikke vil ha? Det blir totalt 80 år.»
Gud tenkte seg om, men var enig. Så da ble det slik.
Så det er hvorfor vi de første 20 årene spiser, sover, leker og nyter livet. De neste 40 årene sliter vi oss ut for å støtte familien økonomisk. De neste 10 årene gjør vi triks for å underholde barnebarna våre. Og de siste 10 årene sitter vi foran huset og gneldrer på alle som går forbi.
Det gir mening! DEL gjerne om du likte denne forklaringen 🙂
