En butikkeier vandret rundt på et lokalt loppemarked på Vestkanttorget i Oslo, da han plutselig fikk øye på en svært vakker, gammel sykkel.
Han gikk bort til mannen som solgte den, og etter en lang og hard pruting, forlot butikkeieren loppemarkedet med sykkelen og et stort smil om munnen.
Vel hjemme ba han sønnen sin om å sjekke sykkelen og smøre kjedet. De drev en egen brukthandel der de solgte sjeldne gjenstander, og etter å ha gitt sykkelen nytt liv igjen kunne den nok selges med en anstendig profitt.
Da sønnen fjernet setet, falt en liten fløyelspose ned på bakken. Han plukket den opp, veide den i hånden og ropte på faren sin.
– Se hva som lå gjemt under setet!
De åpnet posen forsiktig, og gispet da de oppdaget at posen var fylt med gamle, norske sølvmynter.
– Det er en skatt! ropte sønnen. – Tenk at du trodde du bare kjøpte en sykkel, og så fikk du alt dette med på kjøpet! Mange av disse er skikkelig sjeldne, og verdt mye.
Butikkeieren tenkte seg om mens han lot myntene trille forsiktig fra den ene hånden til den andre.
– Nei, sa han til slutt. – Jeg betalte for en sykkel, ikke en pose med sølvmynter. Jeg må dra tilbake til loppemarkedet og gi dem tilbake til eieren.
– Men far, han vet jo ikke hvor du bor! Kanskje han aldri får vite at du har dem! Du må beholde dem, far. Tenk hva du kan få for dem!
Butikkeieren ristet på hodet, la myntene tilbake i fløyelsposen, og gikk tilbake til loppemarkedet. Han fant mannen som hadde solgt ham sykkelen, og holdt posen frem mot ham.
– Åååå, ropte mannen overrasket. – Jeg hadde helt glemt at jeg hadde gjemt posen under setet. Tusen takk for at du kom tilbake med den. Som takk kan jeg få velge noen mynter til deg, som jeg kan avse, fra posen.
– Nei, det er ikke nødvendig, svarte butikkeieren. – Jeg trenger verken takk eller belønning for å gi myntene tilbake til han som eier dem.
Butikkeieren sto på sitt, men mannen fortsatte å insistere på at han skulle ta noen mynter. Til slutt sa butikkeieren:
– Nei, jeg vil ikke ha noe av deg. Faktisk tok jeg de to mest verdifulle skattene ut av posen før jeg bestemte meg for å returnere den til deg.
Mannens ansiktsuttrykk endret seg, og han helte myntene ut og begynte å telle dem.
– Nei, alle myntene er her fortsatt! Svetten piplet fra hans panne. – Hvilke to skatter er det du snakker om?
– Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg beholdt min ærlighet og min integritet, svarte butikkeieren med et smil om munnen.
DEL gjerne historien videre om du synes budskapet var godt!
