Emil (10 år) var en godhjertet gutt, men han hadde et stort problem – han klarte ikke å kontrollere sinnet sitt.
Hver gang noe gikk galt, eller noen sa noe han ikke likte, eksploderte han i sinne. Ordene hans var harde, skarpe som kniver, og ofte såret de menneskene rundt ham.
Faren hans la merke til dette og bestemte seg for å lære Emil en viktig lekse. En dag ga han gutten en pose full av spiker og en hammer.
«Hver gang du blir sint, Emil, skal du gå ut til gjerdet i hagen og hamre inn en spiker,» sa faren.
Emil forsto ikke helt hvorfor, men han gjorde som faren sa. Den første dagen hamret han inn hele tretti spiker! Han ble sint på lillesøsteren sin, på vennen sin, til og med på hunden som ikke kom da han ropte. Hver gang han ble sint, sprang han ut til gjerdet og slo inn en spiker.
Dagene gikk, og sakte men sikkert begynte han å bruke færre spiker. Han begynte å forstå at det var lettere å kontrollere sinnet enn å måtte løpe ut og slå inn en spiker hver gang. Etter noen uker hadde han nesten sluttet helt å bruke hammeren.
Da gikk faren bort til ham og sa: «Nå som du har lært å kontrollere sinnet ditt bedre, vil jeg at du skal prøve en ny ting. Hver dag du klarer å beholde roen, skal du gå ut og trekke ut en spiker.»
Emil gjorde som faren sa. Dag etter dag trakk han ut en spiker når han klarte å holde temperamentet i sjakk. Etter en lang stund var det ikke en eneste spiker igjen i gjerdet. Stolt viste han faren hva han hadde gjort.
Faren smilte varmt og la en hånd på guttens skulder. «Du har gjort en fantastisk jobb, Emil. Men se nå nøye på gjerdet.»
Emil kikket på det gamle treverket. Selv om alle spikrene var borte, var det fortsatt fullt av hull.
«Forstår du hva jeg prøver å lære deg?» spurte faren. «Hver gang du sa noe sårende i sinne, var det som å slå inn en spiker i hjertet til noen. Du kan trekke spikeren ut, du kan si unnskyld, men merkene blir igjen. Det er ikke alltid mulig å gjøre ting helt godt igjen.»
Emil så på gjerdet, og for første gang forsto han virkelig hva faren mente. Fra den dagen bestemte han seg for å være mer forsiktig med ordene sine. Han lærte at ord kunne bygge broer, men de kunne også rive dem ned. Og noen sår, selv om de gror, etterlater arr.
Ord kan såre like mye som handlinger. Vær forsiktig med hva du sier, for selv når sinne forsvinner, kan sårene bli igjen. DEL gjerne dette viktige budskapet med dine venner. ❤️❤️❤️
