Dyrebeskyttelsen Norge: Viktig seier for hundene i Høyesterett

Over hundre års avl basert på rasehygiene, utseende og innavl har gitt arvelige lidelser, høy innavlsgrad og stadig kortere livslengde. Sykdommene og lidelsene avlen påfører hundene våre er store og menneskeskapte.

Konsekvensene av slik avl har hundene våre fått kjenne på kroppen over alt for mange tiår. Prisen de har måttet betale for noen menneskers forfengelighet er skyhøy, og vil gå inn i historien som et av menneskets største svik mot hunder.

Dyrebeskyttelsen Norge kjemper for at avlen skal tas inn i en vitenskapelig retning. Blikket må løftes fra et ensidig fokus på eksteriør og raserenhet. Hele hunden må fungere for at hundens livskvalitet skal være god, og det holder ikke lenger at man bruker enkelttester fra enkeltdyr i avlen. Både genomisk slektskap, helse, lynne og funksjon må tallfestes og brukes for å få til et godt og helhetlig avlsarbeid.

Som ledd i arbeidet for å oppnå dette målet gikk Dyrebeskyttelsen Norge rettens vei. Vi ønsket å få fastslått at enkelte raser har blitt så ekstreme at videre renraset avl – slik genene deres er i dag – er lovstridig. For cavalieren er dette nå bekreftet i alle våre tre rettsinstanser.

Høyesterett konkluderer med at det er lov å avle engelsk bulldog, men med klare rammer og signaler for fremtiden.

For det første er Høyesterett klar på at det kun er avl innenfor de klart angitte rammene for avl innenfor bulldogsklubbens relativt nye regler som vil være lovlig. Avl utenfor disse rammen er forutsetningsvis ulovlig. Dette er rammer som ikke eksisterte på samme måte da søksmålet startet.

For det andre – og viktigere – er Høyesterett klar på at konklusjonen bygger på en nåtidsvurdering som kan falle annerledes ut dersom det viser at de nye reglene ikke på kort sikt fører til tilstrekkelig forbedring – både i relasjon til BOAS og i relasjon til andel keisersnitt i rasen. Dyrebeskyttelsen Norge legger til grunn at Mattilsynet vil ta dette med seg i videre håndhevelse av loven.

Før Dyrebeskyttelsen Norge gikk til søksmål var det få begrensninger i hvilke hunder som kunne avles. Det var blant annet fri adgang til å bruke hunder med svært alvorlige pusteproblemer i avl. I dag forbyr klubbene avl med slike hunder, og utkast til forskrift er tydelig på at det ikke vil være lov. Det var heller ingen pågående kryssavlprosjekter for selskapshundene våre, mens det i dag pågår slike for både fransk bulldog og cavalier i andre land.-  Vårt arbeid med uetisk avl har fått store ringvirkninger i Europa. I mange land forstår nå myndighetene at hundeavlen må endres, sier Åshild Roaldset daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrebeskyttelsen Norges arbeid med hundeavl har medført at ordlyden i avlsparagrafen er endret, og vi har fått presset igjennom at hundeavlen skal reguleres bedre og at dette forskriftsfestes. Underveis har vi opplevd at også fagfolk har blitt mye tydeligere i at hundeavlen må endres.

Hundeavlssaken har fått enorm oppmerksomhet fra utlandet, og svært mange følger og støtter Dyrebeskyttelsen Norges arbeid mot uetisk avl. En snøball har begynt å rulle internasjonalt. Denne vil forhåpentligvis dytte hundeavlen i en god retning med hundenes beste som ledetråd. Alt dette, og mer til, har kommet som en følge av Dyrebeskyttelsen Norges årelange arbeid for hundenes velferd.

Det avgjørende nå er at endringene fortsetter i riktig retning, og dommen fra Høyesterett er et klart signal i riktig retning. I tiden framover må alle krefter jobbe for en best mulig forskrift som sikrer reelle endringer i hundeavlen.

Det er svært mange med oss som mener at tiden er overmoden for nødvendige endringer i hundeavlen. Mange enkeltpersoner innenfor NKK-systemet har uttrykt sin støtte til Dyrebeskyttelsen Norges arbeid med å endre hundeavlen. Problemene ble belyst av NKK allerede på 60-tallet av deres daværende generalsekretær. Dessverre er det få fra kennelklubbmiljøet som har mot til å stå fram.

-Vi må takke alle som har støttet Dyrebeskyttelsen Norges arbeid for bedre regulering av hundeavlen. Vi vet at mange som har støttet saken har opplevd hets, derfor fortjener disse en helt spesiell takk. Tiden er inne for å riste løs en fastlåst og gammeldags ukultur som går ut over hundenes velferd, sier Roaldset.

Det er bare et svært lite mindretall av befolkningen som synes avl som gir sykdom og lidelse, er greit. Den NKK-regisserte raseavlen følger dessverre dette mindretallet. Folk flest vil ha friske, funksjonelle hunder med godt gemytt og lang levetid. Derfor fortsetter vår kamp mot disse utdaterte, uvitenskapelige avlssystemene som skaper dyrevelferdsproblemer vi ellers ikke hadde hatt.

–  Dyrebeskyttelsen Norges arbeid mot uetisk avl har gjort det klinkende klart at systemene for rasehundavl både er utdaterte og fører til enorme lidelser for hundene. Vi har en forventning om at dyrevelferdsloven skal forvaltes med bakgrunn i vitenskap og ikke gamle dogmer. Dette håper vi at landbruksministeren også mener, og instruerer sitt embetsverk i at vitenskap skal være førende for departementets arbeid, sier Roaldset.