Et ungt par fra Tolyatti, en by i Russland, fikk seg denne schäferen da han var en liten valp. Han ble tatt godt vare på, og ble en viktig del av familien og en god venn. De gikk på turer sammen, ferier sammen og pikniker langs Volgas bredder. Men en sommerdag ble familien utsatt for en tragisk ulykke.
En bilulykke førte til at paret som eide schäferen døde. Mirakuløst nok overlevde hunden.
Den ble reddet, og pleiet tilbake til helse. Deretter begynte den å oppsøke ulykkesstedet. Dag etter dag kom hunden tilbake til ulykkesstedet og håpte at eierne skulle komme tilbake.
Innbyggerne i byen prøvde å ta med hunden både til hundehjem og hjem til seg – men den rømte alltid og fant tilbake til ulykkesstedet. Så i stedet for å gi hunden et hjem bestemte de seg for å mate hunden på stedet. Hver gang hunden så en bil som liknet på eierne sin bil, hoppet hunden opp og bjeffet.
Innbyggerne gav ham navnet Constantin, som på gresk betyr «trofasthet». Constantin ble en del av lokalsamfunnet. De hadde for lengst gitt opp å gi ham et hjem, da han alltid stakk av, men de fortsatte å mate ham, besøke ham og klappe ham.
Men etter syv år forandret alt seg. Constantin sin plass på gaten var tom. Innbyggerne kom med mat til vanlig tid, men han var ingensteds. «Alle kjente ham, men plutselig ble han borte – og da døde en del av byens sjel» sier Natalia Muromets. Og et par dager senere ble hennes verste frykt bekreftet: Constantin ble funnet død i skogen.
Alle innbyggerne kjente på tomheten etter Constantins bortgang. Den lojale schäferen som hadde erobret deres hjerter. De bestemte seg derfor å samle inn penger for å reise et monument til ære for den lojale hunden.
I 2003 hadde de samlet inn nok, og monumentet ble reist. Bronsjestatuen av Constantin er på samme sted, langs veien, hvor han ventet på sin familie.
Og som han gjorde i livet, gjør han også nå i døden: minner oss om de viktigste tingene her i livet; kjærlighet og trofasthet.
Hvil i fred, Constantin.
Del gjerne denne rørende historien om lojale Constantin med dine venner.
