Kvelden min tok en uventet vending, og jeg valgte derfor å avslutte byturen med vennene mine, og havnet i stedet i køen på en hamburgerrestaurant. Jeg la merke til kvinnen foran meg, ettersom hun bare bestilte en kopp varmt vann.
Men personen i kassen sa nei. Jeg vet ikke hva hun tenkte, men en hjemløs kvinne som spør etter et glass vann hos en stor, internasjonal kjede og får nei – det er grusomt!
Hjertet mitt bristet – så jeg pratet med henne og ba henne bestille hva hun ville ha. Jeg forventet egentlig at hun bestilte en hel haug av ting så hun kunne spise seg god og mett og ha noe mat til senere. Men det gjorde hun ikke – hun bestilte bare en helt enkel cheeseburger. Men jeg kjøpte likevel mer enn hun bestilte for at hun ikke skulle gå sulten.
Etter å ha handlet inn det hun ville ha, følte jeg ikke at jeg kunne la henne gå – hun var så varm og godhjertet. Så jeg satte meg ned med henne, på det kalde gulvet. Og vet du hva som skjedde? Jeg begynte å gråte.
Og da jeg satt der på gulvet, gråtende og sliten sammen med den hjemløse kvinnen, fikk jeg selv oppleve hva de må gjennom daglig. Folk gikk forbi, pekte og lo. Kom med stygge kommentarer. Jeg tok meg ikke nær av noe av dette, men om du er en slik person og leser dette; jeg hater deg! Tenk på de som opplever denne trakasseringen dag inn og dag ut!
Jeg fortsatte å snakke med den hjemløse kvinnen, og ble sjokkert over historien hennes, og hvor flink hun var. Hun var full av liv!
Det begynte å bli sent, og jeg inviterte henne hjem til meg dagen etter, og ba henne ta med en venninne. De møtte opp, og vi lagde mat til flere dager, pakket det i små bokser som kvinnene puttet i posene sine.
De lånte dusjen, pusset tennene, og sa de aldri hadde følt seg så verdsatt i hele sitt liv.
Jeg er ingen helgen – men hele dette opplegget kostet meg bare noen hundrelapper og tok bare noen timer. Jeg vet at mange som leser dette tjener betydelig mer enn det hver dag. Det koster ikke mye å være hyggelig, og jeg håper folk deler min historie for å vise medfølelse for alle de hjemløse i landet vårt – og kanskje noen flere inspireres til å gjøre noe liknende.
Jeg har møtt kvinnen flere ganger i ettertid, og gitt henne mer mat og en god sovepose.
Hvis du ser folk på gata – ikke se ned på dem som om de ikke er verdt noe. Du aner ikke hva de går gjennom. Møtet med damen har forandret meg, og jeg håper du deler innlegget mitt om du er enig.
Kilde: Newsner
