De fleste foreldre har sannsynligvis opplevd den utfordrende fasen hvor barnet deres tror de har en dypere forståelse av livet enn sine egne foreldre. De virker overbevist om at de besitter kunnskap om alt fra kjærlighet til livet selv.
For enkelte individer kan denne fasen virke som en konstant tilstand gjennom hele livet. Det kan imidlertid være viktig å huske at foreldrene våre faktisk har opparbeidet seg betydelig mer livserfaring enn oss. Uansett hvor lite kloke de til tider kan virke, har de fleste foreldre faktisk vært med på å forme og veilede oss gjennom livet.
Brevet skrevet av denne moren inneholder flere tankevekkende poeng som kan være verdifulle å reflektere over:
«Min kjære jente,
Den dagen du ser at jeg begynner å bli gammel, så ber jeg deg om å ha tålmodighet med meg, men mest av alt, prøv å forstå hva jeg gjennomgår. Om jeg gjentar det samme flere ganger, ikke avbryt meg for å si «du sa akkurat det samme for ett minutt siden». Bare lytt til meg, vær så snill. Prøv å huske den tiden når du var liten og jeg leste den samme historien til deg natt etter natt helt til du sovnet.
Ikke bli sint på meg når jeg ikke vil bade. Ikke gjør meg forlegen. Husker du når du hadde tusen unnskyldninger, og jeg måtte løpe etter deg for å få deg til å bade? Du var en liten jente da.
Når du oppdager at jeg ikke klarer å lære meg ny teknologi, gi meg tid til å lære det og ikke gi meg det blikket. Husk det kjære, jeg hadde stor tålmodighet med deg når du skulle lære å spise skikkelig, kle på deg, gre håret ditt og klare alle småting i hverdagen selv. Når tiden kommer og du ser at jeg blitt gammel så ha tålmodighet med meg, og vis forståelse.
Når jeg hele tiden glemmer hva vi snakker om, gi meg tid til å huske. Og om jeg ikke klarer det så ikke bli nervøs, utålmodig eller arrogant. Bare vit i ditt hjerte at det mest viktige for meg er å bare være sammen med deg.
Og når mine gamle trøtt ben ikke lar meg gå like fort som tidligere, så gi meg hånden din. Slik som jeg gav min hånd til deg når du skulle lære å gå.
Når disse dagene kommer, ikke vær lei deg. Bare vær med meg. Og forstå meg. Slik at jeg får lov til å avslutte livet mitt med kjærlighet. Jeg verdsetter så høyt den tiden vi har sammen. Med et stort smil og den enorme kjærligheten jeg alltid har hatt for deg så vil jeg bare si: Jeg elsker deg. Min kjære datter..»
Kilde til brevet: Sosialnytt.com
Var ikke dette utrolig bra skrevet?
Vi skylder våre foreldre en uendelig takk, og når de når en alder der de trenger vår støtte, kan rollene endre seg, og de kan ha behov for vår omsorg. Gjennom hele livet har de båret oss med kjærlighet og dedikasjon, og derfor er det på sin plass å vise dem den samme kjærligheten og respekten som de har gitt oss gjennom alle disse årene.
Vi oppfordrer deg til å dele denne hjertevarme historien på sosiale medier for å hedre alle de fantastiske foreldrene der ute!
