I 2003 ble Taylor og hans to søstre adoptert. Litt senere bestemte adoptivaforeldrene seg for å levere tilbake Taylor – fordi de mente han var for sint.
«Alt var min feil, uten at jeg forstod hvorfor, da jeg vokste opp», sier Taylor.
I 10 år prøvde sosialarbeideren Connie å skaffe Taylor et nytt hjem. Og i 10 år så hun gang på gang at han ble stemplet som et problembarn. Taylors biologiske foreldre var narkomane og Taylor hadde aldri følt seg elsket.
«Jeg var sint fordi jeg var redd for at de ikke ville beholde meg», sier Taylor. «Jeg prøvde bare å teste dem.»
Men Connie gav aldri opp – hun skulle finne noen som ville beholde gutten.
«Det eneste jeg tenkte på var hva han følte selv, og hvorfor han hele tiden skyldte på seg selv», sier Connie.
En dag fikk Connie vondt i magen av å tenke på den stakkars gutten, men i samme øyeblikk gikk det opp for henne. Taylor nye mamma hadde vært der hele tiden, hun hadde bare ikke sett det selv.
Dagen etter fylte Connie ut adopsjonspapirene, og adopterte gutten. Etter et helt tiår hadde gutten endelig en mor, og til tross for oppveksten er han nå lykkelig.
«Det er her jeg hører hjemme», sier Taylor. «Hun vet om mine verste sider, og hun bryr seg fortsatt om meg og elsker meg».
Se en film under, og ikke glem å dele denne rørende historien videre!
