Regjeringen og opposisjonspartiene på Stortinget er blitt enige om en kraftig økning i støtten til Ukraina, som er over det dobbelte av støtten i dag.

Av: NTB

– Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om å øke støtten til Ukraina kraftig. Vi har i dag blitt enige om et ekstraordinært bidrag til Ukraina på 50 milliarder kroner for i år. Den norske støtten bidrar til at Ukraina skal klare å stå imot Russland, og fredsplanen europeiske land arbeider med, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Fra før er det bevilget 35 milliarder kroner i Ukraina i år. Nå økes dette til 85 milliarder kroner for 2025.

Alle partiene på Stortinget stiller seg bak økningen i støtten.

Enigheten kommer etter et møte mellom statsminister Støre, finansminister Jens Stoltenberg (Ap) og de parlamentariske lederne på Stortinget torsdag ettermiddag.

Innenfor handlingsregelen

Høyre-leder Erna Solberg sier at hun er glad for enigheten.

– Høyre har i lang tid vært en pådriver for en kraftig økning av støtten, og jeg signaliserte tidligere i uken til Støre at vi mente den nå måtte mer enn dobles fra dagens nivå, sier Solberg i en pressemelding.

– De raske og store endringene gjør at regjeringen må ha nær dialog med Stortinget om behov for eventuelle ytterligere økninger gjennom våren. Etter de amerikanske signalene de siste ukene er det viktigere enn noen gang at Norge og resten av Europa står sammen med Ukraina, sier Solberg.

I forkant av møtet uttalte finansminister Stoltenberg at regjeringen ikke ville gå utover handlingsregelen for å øke Ukraina-støtten. På pressekonferansen etter møtet bekrefter Stoltenberg at økningen er innenfor handlingsregelen.

– Selv med denne påplussingen holder vi oss innenfor kravet om å ikke bruke mer enn tre prosent av avkastningen til oljefondet i år. Det er viktig, for det handler også om tryggheten vi skal skape for norsk økonomi, sier Stoltenberg.

Kritikk mot norsk bidrag

Norge har den siste tiden fått kritikk i utlandet for å ha bidratt for lite økonomisk til Ukraina, blant annet av den danske avisa Politikens sjefredaktør Christian Jensen.

– I lang tid nå har det sprunget i øynene at Norge, som har tjent 1000 milliarder kroner ekstra i avanse på gass, har gitt et så lite bidrag. Norge kommer ut på feil side i historien dersom man ikke sørger for å øke støtten betydelig, sier Jensen til NTB torsdag.

Målt i norske kroner er avansen rundt 1500 milliarder kroner.

Han var selv til stede i Stortinget torsdag for å følge Støres Ukraina-redegjørelse.

Frp vil ha mer til forsvar i revidert

Frp-leder Sylvi Listhaug sier på pressekonferansen i vandrehallen på Stortinget etter møtet at det også må en solid økning i forsvarsbudsjettet.

– Vi ser at uansett hvordan vi snur og vender på det, så er vi nødt til å ta en innsats for å forsterke det norske forsvaret raskere. Derfor vil jeg i at vi forventer allerede i revidert nasjonalbudsjett at man kommer tilbake med en forsterkning, sier Listhaug.

Revidert nasjonalbudsjett legges fram 15. mai.

Fakta om Norges støtte til Ukraina

• Støttepakken har fått navnet Nansen-programmet.
• Programmet skulle opprinnelig gå over en periode på fem år, med oppstart i 2023. Siden ble det utvidet til 2030.
• Fordeling mellom sivil og militær støtte blir vedtatt årlig i tråd med ukrainske behov.
• Forsvarsdepartementet forvalter den militære støtten, mens Norad har ansvar for den humanitære og sivile støtten.
• I 2023 ble det gitt 19,9 milliarder kroner, i 2024 ble det gitt 27 milliarder kroner og i 2025 ble det opprinnelig gitt 35 milliarder kroner. Etter enigheten torsdag er beløpet økt til 85 milliarder kroner.
• Programmet omfatter også støtte til enkelte omkringliggende land som er berørt av konsekvenser av krigen.
• Den sivile støtten går til alt fra gjenoppbygging av skoler og hjem til minerydding, psykisk helsehjelp, tilgang på strøm og rent vann, samt humanitær hjelp.
• Støtten koordineres med ukrainske myndigheter og internasjonale partnere.