I 2008 fant Christne Bouldin en liten katt som hun gav navnet Felix. Hun var på sin siste tur til Afghanistan, etter å ha jobbet i US Army i hele 8 år.
Hun falt umiddelbart for den lille gatekatten.
Deres første møte skjedde etter at noen fortalte henne at det var blitt observert en katt gående rundt på militærbasen helt alene. Hun gikk umiddelbart ut for å finne katten.
Katten var liten, og ørene kjempestore. Felix klarte knapt å gå – hver gang hun reiste seg opp, falt hun over til siden.
«Jeg ble så lei meg – jeg har aldri sett en katt som det. Hver gang hun reiste seg, falt hun over til siden.»
Lille Felix hadde Cerebellar Hypoplasia, som påvirker motorikken. Hun var ellers frisk, men hadde problemer med å gå.
I begynnelsen var katten redd for Christine – men da Felix så at en annen katt koste med Christine, skjønte hun at kvinnen ikke ville henne noe vondt.
Hver dag gav Christine Felix og den andre katten mat og friskt vann. Og etterhvert begynte Christine å tenke på hvordan hun skulle få med seg begge kattene trygt hjem. Men så forsvant plutselig den ene katten, og det var bare Felix igjen.
Det var i utgangspuktet ikke lov å ha egne kjæledyr i militærleiren, så Christine måtte oppsøke Felix hver dag. Hun laget en liten seng til Felix.
Så begynte hun å undersøke hvordan hun kunne få med seg katten hjem.
Etter mye papirarbeid, telefoner og eposter frem og tilbake fikk hun hjelpen hun trengte – katten fikk de nødvendige vaksinene, og hun fikk hjelp til å få med seg Felix hjem til USA.
Og han har allerede fått seg en kattevenn!
Katten er fortsatt ustå, men klarer stort sett det meste en vanlig katt klarer – han er leken, løper i full fart og kommer seg opp trapper – selv om det blir noen knall og fall en gang i blant.
DEL gjerne historien med dine venner 🙂
