Å oppdra barn er ingen lek – og kanskje spesielt vanskelig om man er alene, og har tre barn.
Denne alenefaren har tre døtre. Han har fortalt om en hendelse som gjorde han både sint og lei seg, og beskrevet hvordan han reagerte, da datteren hans ble tatt for å mobbe en jente som til slutt prøvde å ta selvmord.
Innlegget hans hylles nå av mennesker verden over, men noen mener også at han er for streng. Hva synes du? Les innlegget under, og del gjerne din mening i kommentarfeltet vårt.
Dette er hva faren skrev på Reddit;
Datteren min Callie er en av de fineste personene jeg vet om. Hun har bra karakterer, har snille venner, og har fortsatt tid til å være datteren min. Jeg har aldri måttet gi henne husarrest, og hun har aldri gitt meg grunn til å tro at jeg ikke kan stole på henne.
Jeg er en alenefar for 3 jenter. Det er tøft, men vi klarer oss. Callie er den eldste av døtrene mine.
I dag fikk jeg en telefon fra en mor som gråt. Hun fortalte meg at datteren min hadde mobbet en annen jente på skolen. Callie og vennene hennes tok bilder av jenta i «morsomme» positurer, som for eksempel når hun bøyde seg ned for å plukke opp noe og man så rumpesprekken. Jenta er overvektig, og mange av bildene hadde blitt tatt for å vise hvor tykk hun er…
Moren fortalte meg at datteren hennes hadde prøvd å kutte over pulsårene i håndleddet sitt i dag tidlig, og lå nå på sykehuset.
Callie er på strandne i dag, og kommer hjem om noen timer. Jeg er så forbannet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg har alltid lært henne å være snill, og å vise respekt for andre. Nå føles det som om jeg ikke kjenner min egen datter lenger. Og det virker som Callie var lederen blant mobberne.
Dette var noen dager siden. Callie skulle komme hjem halv ni den kvelden, men kvart over åtte fikk jeg en telefon fra henne. Hun sa hun skulle sove hos en venninne i stedet. Jeg svarte; «Nei, du skal komme rett hjem». Hun svarte; «Men jeg er her allerede. Hadet!», og la på.
Jeg bestemte meg for å dra dit og hente henne, i stedet for å kjefte over telefonen.
Jeg dro til venninnes hus, der var det tomt. Jeg begynte å ringe rundt til foreldrene til vennene hennes, og til slutt fikk jeg tak i broren til en av vennene, som fortalte at jentene var i en park i nærheten. Jeg dro til parken, hvor det satt rundt 30 ungdommer rundt et bål. Så så jeg datteren min stå der med en øl i hånda.
Jeg pleier ikke å bli sint… men da fikk jeg nok. Jeg gikk rett bort til henne, og sa at jeg ikke hadde tenkt å lage en scene, men ba henne bli med meg. Hun snudde seg, og sa; «Jeg er snart 18! Du kan ikke gjør dette her mot meg, du gjør meg flau!».
Da kokte det over for meg. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg sa, men det var noe slikt som; «Du burde skamme deg! Du har fått en jente til å ende opp på sykehus på grunn av hva du og dine venner driver med, og du lyver til meg. Du drikker alkohol selv om du ikke har lov. Om moren din hadde sett deg, hadde hun skammet seg. Jeg vet ikke engang hvem du er lenger!»
Jeg lagde litt drama, så hun ble med meg i bilen og er hjemme nå. Jeg har tatt fra henne all elektronikk (laptop, mobil, tv). Jeg har sagt hun må logge inn på den anonyme siden der jentene hadde lagt ut bildene og mobbet andre, og be om unnskyldning, og fortelle at det var hun som hadde gjort det. Til min store forskrekkelse så jeg at det ikke bare var én jente som hadde blitt mobbet. Det lå sikkert 50 bilder der.
Hun sendte unnskyldningen, og jeg gjorde det klart og tydelig for henne at resten av sommeren blir satt på pause. Hun kan bruke hjemmetelefonen, så lenge jeg er der og hører hva hun sier. Og her er noen andre konsekvenser;
– Obligatorisk terapi 1 gang i uken
– Samfunnstjeneste – jeg undersøker fortsatt muligheten for dette
– Når jenta kommer hjem fra sykehuset skal Callie be om unnskyldning til henne og hele familien henens
– Jeg har tatt bort døren til rommet hennes – hun fortjener ikke noe privatliv på en stund
– Jeg har tatt bort alle luksusprodukter som ikke er nødvendige – som dyre sjampoer jeg har kjøpt til henne – og erstattet de med enkle og billige varianter.
Jeg har ryddet vekk alt ekstra fra rommet hennes. Nå har hun bare bøkene og et piano der. Jeg har sagt at hun får begynne å lese, og at hun får lære seg å spille på pianoet hun maste om å få, men som hun aldri har brukt.
Jeg ba henne sove på det, og tenke gjennom ting. Om hun vil krangle med meg i morgen, kommer jeg bare til å bli enda strengere. Om hun tar i mot straffen, vil vi bli enige om hvor lenge den skal gjelde.
Hva synes du? Er faren for streng, eller får datteren som fortjent? Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet vårt, og del saken på Facebook om du er enig i farens straff!
