På Niue, en øy i Stillehavet, møttes Yvonne og Robert Strickland for første gang.
Yvonne kjørte forbi på motorsykkel, Robert så henne, og visste umiddelbart at det var kvinnen i hans liv. Kjærlighet ved første blikk!
Det tok ikke lang tid før han fant henne, og følelsene var gjensidige. Paret giftet seg da de var 18 og 23 år gammle.
Yvonne og Robert fikk barna Ken, Kathleen, Russell og Marion. De flyttet senere til Auckland i New Zealand.
– De pleide å ta oss med til forskjellige steder for å besøke strender og for å campe. Vi har alltid feiret bursdagene våre med selskap, forteller datteren Kathleen.
– De var veldig gode foreldre. Vi er beæret over å være deres barn, utdyper hun.
Robert hadde en vanskelig barndom i England, og sønnen Ken, som nå er 53 år gammel, forteller at det var viktig for ham å gi barna sine det han selv manglet. En trygg oppvekst.
For to år siden havnet Robert i en bilulykke og når legene undersøkte ham, fant de noe på lungene og leveren, trolig kreft. Ikke lenge etterpå, oppdaget legene at Yvonne også hadde en kreftsvulst på en nyre.
Parets siste måneder var sorgtunge, men til tross for sykdommen, hadde de fortsatt styrke nok til å kysse hverandre hver kveld før de la seg. Barna tok også vare på dem, og de var aldri alene.
De holdt ut så lenge det gikk, men forrige uke hadde ikke Yvonne kreftene lenger. Hun gikk bort, og det var ingenting noen kunne gjøre for henne.
Sønnen fortalte Robert at hans kone hadde gått bort og han ble veldig trist, samtidig som hans egen sykdom ble verre.
– Å nei, sa han, mens han kysset sin kone før han ble transportert til sykehuset.
Bare timer senere, fikk barna de triste nyheten. Robert hadde dødd bare 8 timer etter sin elskede kone.
– Vi vet at han mistet viljen til å leve når hans livs kjærlighet var død. Vi vet at hvis mor fremdeles hadde vært i live, ville han ha levd godt.
Forholdet deres var for solid og kjærlighetsfylt til at Robert kunne leve uten Yvonne. Paret begravdes ved siden av hverandre, på Niue, der de møttes første gangen.
Selv om historien er utrolig trist, er det godt å vite at det går an å ha hverandres støtte og omsorg livet ut. Livslang kjærlighet er faktisk mulig.
Del gjerne denne rørende historien med dine Facebook-venner!
