Siden 2022 har Norge tatt imot over 30.000 flyktninger i snitt hvert år. I år ber Imdi kommunene om å bosette 18.900 flyktninger.
Av: NTB
Det er en klar nedgang fra årene før, men likevel historisk høyt, opplyser Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).
– Vi ser en nedgang i år og forventer enda færre neste år. Likevel er nivået fortsatt historisk høyt. Norge har aldri tidligere bosatt så mange flyktninger i løpet av noen få år, sier direktør Libe Rieber-Mohn i Imdi.
Hittil i år er tallet litt under 23.000. De aller fleste er fra Ukraina.
Færre ukrainere kommer til Norge
– Det har vært gjort en ekstraordinær innsats over hele landet for å bosette flyktninger de siste årene. Vi er avhengig av at kommunene fortsetter å stille opp også neste år. Antallet som bosettes i kommunene, må imidlertid være bærekraftig over tid. Derfor har regjeringen iverksatt flere innstrammingstiltak. Det bidrar til at antallet som skal bosettes neste år, går ned, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
Ankomstene er betraktelig redusert, ifølge Brenna.
– Om lag 60 prosent færre ukrainere kommer til Norge nå sammenlignet med i samme periode i fjor. Det ser ut til at innstrammingene regjeringen har iverksatt, har bidratt til lavere ankomster, sier hun til NTB.
Flere enslige mindreårige flyktninger
Rieber-Mohn roser kommunenes innsats.
– Samtidig må vi erkjenne at den rekordhøye bosettingen har medført ulik grad av press på kommunale tjenester som bolig, helse, skole og barnehage, sier hun.
Mens det totale antallet flyktninger går ned, forventes det en 20 prosents økning i bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Dette er barn og ungdommer som kommer hit uten foreldre eller andre omsorgspersoner. Denne gruppen er prioritert i bosettingsarbeidet.
– Derfor anmoder vi en rekke kommuner om å ta imot barn og unge, som er i en spesielt sårbar situasjon, sier Rieber-Mohn.
Det er forventet at rundt 750 enslige mindreårige må bosettes i løpet av 2025.
(©NTB)
