I 2010 gikk Cesar Millan gjennom flere forandringer i livet som knuste hjertet hans. I de foregående årene hadde han blitt verdens mest kjente hundetrener og konsernsjef i CMI, som ble anslått til en virksomhet på 100 millioner dollar.

Alt raste sammen i begynnelsen av 2010, i februar. ‘Daddy’, hans pit bull og følgesvenn, som Millan kalte sin «mentor», døde desverre av kreft.

Kort tid etter søkte hans kone om skilsmisse. De hadde vært gift i 16 år.

Rundt samme tid oppdaget Millan at noen dårlige forretningsavtaler gjorde at han satt igjen med nesten ingenting, til tross for tv-suksessene hans. For å gjøre ting enda verre, følte han skyld ovenfor sine sønner på grunn av skilsmissen og trodde at deres liv var bedre uten han.

For å klare seg, bodde han hos sin bror, gikk i kirken og besøkte familien mer. Ingenting syntes å gjøre ting bedre for ham.

Selv hans hunder ble tatt fra ham, fordi han var ustabil og de stolte ikke på ham like mye som før. I mai samme år hadde han nådd sitt laveste punkt.

Mens han var i sin kones hus, tok han en kombinasjon av piller, inkludert Xanax, i håp om å gjøre slutt på sitt eget liv. Plutselig var han våken i en psykiatrisk avdeling på et sykehus.

Han visste at siden forsøket hans mislyktes, må han fortsatt ha en hensikt med livet sitt.

«Jeg får det bedre igjen!», sa Millan til seg selv. Han gikk rett tilbake til å jobbe med treningshunder, inkludert hans nye sidekick Junior, en 3 måneder gammel pit bull.

«Jeg kunne ikke ha gjort det jeg gjør uten Daddy,» sier han, «og nå kan jeg ikke gjøre det uten Junior. Det er alltid en pitbull der som støtter meg.»

Millan fortsatte å rydde, grave veier og plante trær på sin nylig kjøpte 43 mål store tomt som han ville bruke til trening av hunder. Han kuttet bånd fra firmaet fordi han trodde de var drevet kun av penger, og han var drevet kun for å hjelpe folk og deres hunder.

«Noen mennesker vender seg til sigaretter og alkohol når de har problemer,» sier han. «Jeg bruker hardt arbeid».

Hans selvmordsforsøk var hans laveste punkt, men han var takknemlig for at han kunne lære så mye om depresjon og selvmord. Han lærte også å lete etter faresignalene og sin egen måte å takle depresjon på: Hardt arbeid.

«Du hører denne setningen, ‘Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere,'» sier Millan.

«Det ble ekte for meg. Det gjorde meg nærmere folk.»

Cesar Millan var velsignet og fikk en ny sjanse i livet, og han tok det ikke for gitt. Nå bruker han sitt liv for å fortsette å hjelpe folk og deres hunder, og han håper å hjelpe andre ut av deres depresjon.

Se videoen med historien om Cesar og DEL denne saken på Facebook!