Mange sier at hunder er Guds gave til mennesket. De er små, firbeinte engler på jorden, som viser oss at det finnes godhet i verden. Dessverre varer ingenting evig, og det er lite som er så vanskelig som å si farvel til kjæledyret sitt. Det blir tomt i hjertet, når hundene drar til de evige jaktmarker.
Forfatteren Beth Norman Harris har publisert en tekst i Chicago Tribune, som er en hunds siste bønn, sett fra hundens øyne. Det er vanskelig å ikke felle noen tårer når man leser dette! Teksten ble publisert i Chicago Tribune i 1989, men er fortsatt like aktuell. Vi har oversatt teksten – DEL den gjerne med dine venner om du blir rørt!
Behandle meg vennlig, min elskede eier, for det er ikke noe hjerte i verden som er mer takknemlig for vennlighet enn mitt.
Slå meg ikke for å dressere meg, for selv om jeg slikker hånden din mellom slagene, kommer tålmodighet og forståelse til å lære meg ting raskere enn slag.
Prat til meg ofte, for din stemme er verdens herligste musikk, som du sikkert har forstått av måten halen min logrer på når jeg hører stegene dine nærme meg.
Når det er kaldt og vått ute, ta meg med inn… For jeg er et husdyr, og er ikke lenger vant til vær og vind.. og jeg ber ikke om noe mer enn å få sitte ved føttene dine ved peisen.. Selv om du ikke har noe hjem, ville jeg heller ha fulgt deg gjennom is og snø enn å ligge på det mykeste teppet i det varmeste hjemmet i hele landet.. For du er min Gud, og jeg er din hengivne beundrer.
Hold skålen min fylt med ferskt vann, for jeg kan ikke si i fra når jeg er tørst. Mat meg slik at jeg har energi til å leke og gå ved din side – og stå klar for å beskytte deg med mitt liv om ditt liv skulle være i fare.
Og elskede eier – om jeg mister helse eller syn, ikke vend deg bort fra meg. Hold meg heller forsiktig i dine armer, og jeg kommer til å forlate deg vel viten om at min skjebne var i de tryggeste hender.
– Beth Norman Harris
Likte du teksten? DEL med dine venner på Facebook!
