Gråtende fortalte Liva Børkja Ingebrigtsen om hvordan Gjert Ingebrigtsens datter daglig kom til henne oppløst i tårer. – Det var grusomt, sa hun i retten.

Av: NTB-Mette Estep og Stian Johnsen

Henrik Ingebrigtsens kone vitnet i Sør-Rogaland tingrett onsdag.

– Det er vanskelig at det fikk gå så langt, sa Liva Børkja Ingebrigtsen (28) da hun forklarte seg i rettssaken mot sin svigerfar.

– Jeg kjenner litt på at jeg burde ha sagt noe før. For hun hadde det vanskelig og ble behandlet utrolig dårlig.

59-åringen er tiltalt for psykisk og fysisk mishandling av sin sønn Jakob Asserson Ingebrigtsen (24) og datteren (18) over flere år. Han erkjenner ikke straffskyld.

I perioden 2020-2021 bodde Børkja Ingebrigtsen med ektefellen Henrik Børkja Ingebrigtsen (34) i en av kjellerleilighetene i hjemmet til Gjert og Tone Ingebrigtsen. I denne perioden kom datteren i huset, som da var 14-15 år, ned til svigerinnen for trøst.

– Jeg husker at jeg la ungene, og hun kom ned og gråt skikkelig, og det var ikke vanlig og se ellers. Det ble rutine at hun gikk inn på badet, jeg la ungene, og så kom jeg inn til henne etterpå. Vi kunne snakke i timesvis om hvordan hun hadde det, for hun hadde det ikke godt. Hun ble behandlet utrolig dårlig. Bakgrunnen var at hun ikke ville fortsette med idrett.

– Det er en helt ekstrem og rar ting at hun ikke skal få velge selv. Det var helt grusomt, sa Børkja Ingebrigtsen, som måtte ta en kort pause i forklaringen, hente seg inn og tørke tårer.

Ble smuglyttet på

Vitnet forklarte at hun selv ikke har sett tiltalte være fysisk mot datteren, men hun fikk høre om knipsing i ansiktet.

– Jeg var ikke klar over at det var en form for fysisk vold, sa Børkja Ingebrigtsen.

Litt rådløs sjekket hun i barnekonvensjonen og ga svigerinnen «noen greier om barns rettigheter». Ifølge henne ble situasjonen verre for jenta da hun la opp som løper.

– Hun fikk ikke den friheten hun trodde med å kunne legge opp. For i tillegg til å ikke få være med venner, fikk hun et økt press fra faren. Jeg tror nesten ikke han snakket med henne.

Mot slutten skal foreldrene ha sagt at datteren helst ikke skulle gå ned til Liva.

– Og så var det et tilfelle der Tone snek seg ned i leiligheten min, der jeg og NN (datteren) satt og snakket fortrolig på badet, og lyttet til hva vi snakket om.

Håndkleepisoden

Det var Liva Børkja Ingebrigtsen den da 15-årige jenta løp til etter at faren skal ha slått etter henne med et vått håndkle i januar 2022.

– Jeg prøvde å ta vare på henne. Da var Gjert ute i gatene, og jeg låste døren for jeg ville ikke at han skulle komme inn. Og så ringte jeg Tone. Og hun sa at «nå går det ikke lenger», eller «nå er det nok», eller noe sånt.

Svigerdatteren spurte så Tone Ingebrigtsen om Gjert hadde vært fysisk mot henne.

– Hun svarte «nei, men jeg har aldri fått lov å ha de vennene jeg vil ha eller gå ut og gjøre det jeg vil alene».

Høyt konfliktnivå

Når det gjelder tiltalepunktene som gjelder mishandling av Jakob Asserson Ingebrigtsen, husker hun kjefting og utskjelling fra farens side og høylytte krangler.

– Han fortalte om å bli tatt kvelertak på og episoden med et spark i magen. I ettertid har det blitt fortalt mer og mer fra alle kanter, så det er blitt litt vanskelig å skille, sa hun.

Børkja Ingebrigtsen har også bodd i familiehjemmet en tidligere periode, anslått til 2016-17.

Det var skriking og kjefting på et nivå hun ikke var vant til. Det var også en ordbruk hun ikke var vant med.

– Det var ofte konflikter mellom Gjert og sønnene, og etter hvert med datteren da hun ble eldre. Det var ofte Gjert som skrek på guttene, det kunne være noe som at Henrik ikke så ut som han hadde sovet en natt, ifølge Gjert.

Vitnet forklarte hvordan tiltalte framsto når han var i slike konfrontasjoner.

– Det er akkurat som han gjør seg litt sånn stor, går opp i ansiktet og det settes en finger i brystkassen. Jeg hadde syntes det var truende kroppsspråk hvis det ble gjort mot meg.

Ble selv sjekket av Gjert

I begynnelsen, etter at de ble sammen i september 2014, synes Børkja Ingebrigtsen det var litt morsomt at kjæresten til stadighet ble oppringt av faren.

Men så var de sammen over lengre tid, kanskje dager i strekk, og hun reagerte på hvor mye som skjedde i løpet av et døgn, i form av kontroll, krangling og kjefting. Da hun selv flyttet inn i hjemmet, fikk hun oppleve det på nært hold.

– Det ble ringt nesten daglig for sjekke om jeg var på skolen. Jeg syns det var merkelig at han som jeg ikke kjente så godt, skulle sjekke hvor jeg var.

Hun var ikke vant til å bli passet på på den måten fra sine egne foreldre

– Plutselig skulle han sjekke hvor jeg var hele tiden.

(©NTB)