Gutten heter Matvey Zakharenko og er kun to år gammel. Altfor ung til å skjønne hvor annerledes han ser ut, sammenlignet med andre barn.
I november 2014 i Russland ble gutten født, en frisk og glad baby.
Han hadde imidlertid gulsott, noe som gjorde at legen tilrådde en behandling som gikk ut på at Matvey skulle ligge under en spesiell lampe.
Matvey lå under lampen og var vanligvis under overvåkning, helt til en en dag da sykepleieren bestemte seg for å forlate rommet. Det skulle vise seg å få graverende, seriøse konsekvenser.
Sykepleieren var ute av rommet og det skjedde noe med lampen. Den hadde kortsluttet og begynt å brenne. Sykepleieren sprang inn i rommet når hun oppdaget hva som var i ferd med å skje.
Hun fikk slukket brannen, men det var allerede altfor sent. Den lille hadde allerede fått alvorlige brannskader og over 75% av kroppen hans var forbrent.
Det ble pinefullt for gutten da huden løsnet, men Matvey ga aldri opp, og overlevde skadene. Hvilket valg hadde han, egentlig?
Det verste hadde imidlertid ikke skjedd riktig ennå. Moren til Matvey, var 19 år gammel og fullstendig knust.
Til alles overraskelse ga hun beskjed om at hun ikke ville ha barnet sitt lenger. Hun ville forlate han. Avgjørelsen kom som et sjokk.
Hvordan kunne hun snu ryggen til barnet sitt nå som han trengte henne mest? Da nyhetene om situasjon ble kjent var det mange i Russland som ble engasjert. Mange ønsket å tilby gutten et trygt hjem.
Historien hans var kjent over hele Russland. Media hadde skapt enorm sympati og støtte. Sykehus tilba å gi han sin beste behandling gratis, og mange familier ønsket å ta til seg den lille gutten. All oppmerksomheten rundt Matvey var kanskje ikke bare positiv.
Ett helt år etter ulykken var gutten enda ikke plassert i en ny familie. Grunnen var at det var to familier som konkurrerte om å få adoptere han. Som om ikke det var nok, så ville også Matveys biologiske mor plutselig ha sønnen sin tilbake.
Retten slo fast at hun det ikke ville være til det beste for gutten, historien og hennes avgjørelse tatt i betraktning. Til slutt ble Matvey plassert hos en adoptivmor med navn Svetlana. Hun hadde holdt seg unna medias søkelys og var ikke interessert i oppmerksomhet eller spalteplass, det eneste hun ville var å gi Matvey et trygt hjem.
Sventlana skrev en egen blogg, slik at folk kan følge med på utviklingen til Matvey. Hun startet bloggen med å skrive:
– Det er på tide å skrive og fortelle om hvordan det går med oss. Adopsjonsprosessen er ferdig. Matvey er nå offisielt en del av familien vår, men det var bare en formalitet. Vi har allerede elsket han i lang tid.
Matvey kan nå bevege hendene, men legene har enda ikke klart å lage en ny nese. Derfor bruker han av og til en protese.
Til tross for alt det alt gutten har opplevd så er han en gutt som stort sett alltid smiler og er glad. Han stortrives i sin nye familie.
Pågangsmotet og positiviteten til denne gutten bør være en inspirasjon for oss alle.
DEL denne modige historien på Facebook!
