Gjert Ingebrigtsen (59) erkjente at det til tider har vært høylytte og tøffe diskusjoner i hjemmet, men tilbakeviste all form for vold da han gikk gjennom tiltalepunktene.

Av: NTB-Lars Eide, Andreas Jakobsen og Mette Estep

Friidrettsfaren forklarte seg i rettssaken mot ham mandag. Etter å ha snakket om barndom og tiden som pappa, avsluttet han med å forklare seg om de konkrete punktene i tiltalen.

Han er tiltalt for vold mot datteren (18) og sønnen Jakob Ingebrigtsen. Friidrettsfaren forklarte seg om begge tiltalene, der forholdene mot Jakob er en tilleggstiltale.

I forholdene som gjelder datteren, kjenner han seg igjen i noen situasjoner, men nekter for å ha brukt vold.

Et punkt handler om at datteren skal ha blitt slått da hun glemte pulsklokken sin før en treningsøkt. Der skal datteren ha ropt «hold kjeft» til faren sin under en diskusjon, og at Gjert Ingebrigtsen fikk en reaksjon.

– Hva den skulle bestå i er vanskelig å si, men det var i hvert fall ikke et slag, sa han.

Han gikk også gjennom håndkle-episoden.

– Hun er skikkelig sint og sier til meg: «Jeg vil faen ikke være i dette fengselet lenger» mens hun holder oppe pekefingeren. I situasjonen drar jeg fram dette håndkleet mot fingeren to ganger raskt etter hverandre, forklarte han.

Under datterens forklaring ble det vist et bilde av et rødt merke på kinnet. Faren mente dette merket ikke var etter håndkleet.

– Det er flere av mine barn som har en hudmessig … Når man blir agitert, sint, lei seg, så oppstår det røde områder i ansiktet. Det gjelder også henne, sa han.

Skyvedør og dytt

En episode med en skyvedør er også beskrevet. Der skal datteren ha skjøvet døren hardt igjen under en diskusjon, og deretter skal hun ha blitt dyttet av faren. I forklaringen sin hevdet datteren at hun ble dyttet ned i bakken. Det tilbakeviste faren mandag, men erkjente at han overreagerte.

– Dyttet er av en sånn karakter at hun tar et støttesteg. Hun begynner å gråte og sa at det ikke var meningen å dra den igjen så hardt, det bare skjedde. Etterpå gikk jeg opp på rommet og sa at jeg overreagerte.

Datteren forklarte seg også om at hun lenge følte seg innesperret i huset og at hun ikke fikk være med venner.

– Jeg har aldri tvunget noen til å være hjemme. Jeg har aldri gjort noe for å begrense friheten til noen. Høsten 2021 var vi inne i fase to med korona. Det var ikke bare vi som måtte holde oss i ro og hadde begrenset omgangskrets og møtevirksomhet – det var hele verden. Hos oss var det ekstra strengt fordi det var mennesker som gikk ut og inn av vårt hus og som drev med aktiv idrett. Det måtte hun (datteren) på lik linje med alle andre ta hensyn til, sa han.

Hun skal også ha fått mye motbør da hun høsten 2021 ville slutte med løping.

– Det ble en dum diskusjon … Jeg synes allerede jeg hadde investert såpass mye at hun kanskje burde gi det en sjanse til. Om vi kunne gjøre noen tiltak som ville gjøre det lettere for henne å fortsette med løpingen. Jeg synes hun hadde gode forutsetninger for å drive med idrett, sa han.

– Har aldri slått et menneske

Friidrettstreneren er også tiltalt for vold, spark og trusler mot sønnen Jakob Ingebrigtsen.

– Jeg har aldri i mitt liv som barn, ungdom eller voksen slått noe menneske noensinne, sa 59-åringen.

Han gjorde det flere ganger mandag klart at det til tider har vært høylytte og tøffe diskusjoner i huset, men at han aldri har vært fysisk mot sine barn.

– Det har vært slengt en del uttrykk over bordet i forskjellige sammenhenger som ikke er greit. Det skaper sår. Det sliter i relasjoner, og det må jeg ta i aller høyeste grad et medansvar for. Jeg har vært en negativ bidragsyter i så henseende, sa Gjert Ingebrigtsen mandag.

I tiltalen er en episode med sparking beskrevet. Da skal Jakob ha falt på sparkesykkel og etterpå ha blitt sparket i magen av faren.

– Det er helt utelukket at jeg skulle ha sparket ham om han falt på sparkesykkel eller hva som helst som skulle ha skjedd. Å sparke et av mine barn er helt utelukket, sa han.

Han avsluttet med en appell til de fornærmede.

– Det er mitt største ønske at vi en gang i framtiden kan se tilbake på dette som en del av våre liv som vi ønsker å legge bak oss. At vi kan glede oss sammen istedenfor å bære nag. Jeg har gjort det jeg har gjort i beste mening, i det som jeg oppfattet var et ønske fra mine barn om å hjelpe dem å bli det de mest hadde lyst til å bli. I den grad jeg har misforstått, feiltolket, så vil jeg beklage at mitt engasjement og min iver og min deltakelse har skapt sår.

(©NTB)