Det var en gang en gjeng med små froskeunger som skulle delta i en klatrekonkurranse. Målet var å være førstemann til toppen av tårnet. Dette var en vanskelig oppgave, og alle froskungene drømte om å være førstemann opp.
Det samlet seg mange mennesker der, for å følge med på løpet og heie på froskene. Og plutselig gikk startskuddet.
Ingen av tilskuerne trodde froskene skulle klare å nå toppen av det høye tårnet. De ropte «De kommer ALDRI til å klare det!» og «Ikke en eneste en har nubbesjans til å komme seg helt opp dit, det er alt for høyt!»
Froskeungene begynte klatringen. Og, som publikum hadde sagt, så falt de fra, én etter én. Publikum fortsatte å rope til froskene at de aldri kom til å klare det – «det er bare å gi seg, dere klarer det ikke!». De ble trøtte og slitne – men det var en som klatret høyere og høyere.
Til slutt hadde alle froskene gitt opp – unntatt den ene. Han klatret og klatret, og til slutt nådde han toppen.
Alle de andre froskeungene var svært nysgjerrige på hvordan den ene hadde klart å komme seg helt til topps, uten å gi opp. De samlet seg rundt vinneren, og begynte å spørre «Hvordan klarte du det? Hvorfor gav du aldri opp?». Men froskungene fikk aldri noe svar – det viste seg at vinneren var døv.
Da gikk det opp for alle froskungene; hadde de også vært døve til publikums nedlatende kommentarer, hadde nok også de klart å fullføre drømmen om å komme til toppen av tårnet!
Vær alltid positiv, og vend det døve øret til når noen sier at du ikke kan gjennomføre dine drømmer!
