For mange føles det fantastisk, men også skremmende og utrolig slitsomt å bli foreldre for første gang. Man skal sette seg inn i mange nye problemstillinger og lære om hvordan man skal oppdra et barn. For Chris Stickels var de «vanlige» problemstillingene bare en liten del av hans utfordringer med det å skulle bli pappa. Chris har nemlig Asperger syndrom. Dette er i følge nhi.no en nevropsykologisk utviklingsforstyrrelse som skaper problemer i sosial interaksjon med andre, samt avvik i kommunikasjon og språk.
For Chris, som mange andre med Asperger syndrom, består hverdagen av faste gjøremål. Rutiner gjør dagene lettere. Når Chris fikk vite at hans daværende kjæreste var gravid, var det vanskelig å se for seg hvordan han skulle få opprettholdt rutinene sine. At han en måned etter fødselen i tillegg ble alenepappa, gjorde ikke saken noe bedre.
Chris fortalte nylig om sin erfaring som alenepappa på Facebook. Han har mottatt en enorm støtte fra folk over hele verden. Nedenfor kan du lese et sammendrag av historien hans.
«Faith (min datter) forandret mitt liv. Faith var den første og eneste gangen jeg forsto hva kjærlighet er. Jeg husker graviditeten. Det var en kul. Bare en kul på min x-kjærestes kropp. Ikke mer, ikke mindre. Jeg så ikke et barn. Sannheten er at jeg var mer bekymret for forandringene i min trygge rutine enn jeg var ovenfor det kommende barnet som skulle inn i livet mitt.»
«Dagen kom og riene satt i gang. 14 timer. Skrik. Lys fra sykehuslamper. Helsesøstrene som pratet på noe som kunne vært et fremmed språk. Min eks i smerte. Jeg stresset. Det fantes ingen detaljer som unnslapp meg. Mitt sinne holdt på å eksplodere og…stille. Jeg kunne ikke slutte å stirre. Fra det øyeblikk ble jeg plutselig fylt av glede. Kjærlighet! Jeg var en pappa!»
Dessverre hadde ikke Chris fått barn med den kvinnen han skulle dele resten av sitt liv sammen med. En måned etter fødselen forlot kjæresten han til fordel for hans beste venn. Chris satt igjen med en nyfødt baby, som alenepappa.
«Hva skulle jeg gjøre? Min prinsesse Faith ble satt igjen sammen med en idiot (meg). Jeg hatet den jeg var og det jeg hadde.»
Foreldrene til Chris prøvde å overtale han til å adoptere bort datteren sin. Men når Faith lå i fanget og holdt rundt fingeren hans, innså han at det ikke var et tema.
«Jeg kommer aldri til å slippe taket rundt deg», forteller han.
Livet som alenepappa var ikke lett. Chris måtte si opp sine to jobber for å kunne ta seg av datteren på heltid. Asperger krever i blant ro og avslapping, men de fleste som har hatt en baby vet at disse elementene er det lite av for en forelder.
«Gråten var uutholdelig. Sinnet mitt var alltid i helspenn. Mitt eneste fokus var å ta vare på denne jenta. Hun stolte på meg! Det var ganger hvor jeg skrek etter at hun var lagt… Jeg låste meg inn på badet og gråt i badekaret helt til jeg sovnet. Vi med Asperger trenger en time-out. Jeg hadde ingen støtte. Ingen trygghetssone.»
«Men vet du hva? Jeg brukte logikk, vår beste venn for en med Asperger. Babyer elsker rutiner! Med tiden gikk det lettere, fordi jeg tok kontrollen. Det gikk i fra å være skremmende til å ha fått en beste venn. Hun kommer alltid til å være min prinsesse. Jeg har lært meg hvordan jeg kan sette opp hennes hår, kle henne fint, og vi shopper sammen nå!»
«Jeg kommer kanskje aldri til å bli en perfekt pappa. Men jeg gjør så godt jeg kan, og jeg elsker henne av hele mitt hjerte og min sjel. Og hun elsker meg. Faith lærte meg om uvilkårlig kjærlighet. Jeg fikk jobben min tilbake, og gikk på universitet når hun var i barnehagen. Ting ble bare bedre.»
Chris sin historie har allerede inspirert tusenvis. Som en mor skriver i kommentarfeltet på Facebook: «Min 26-år gamle sønn har også Asperger syndrom, og det er så oppløftende å vite at han kan bli en god pappa. Takk igjen for at du forteller din historie.»
Om historien traff deg like godt som den traff meg – del den videre med vennene dine!
