MENING: Elbilen ble solgt inn som løsningen på alt – miljøvennlig, økonomisk og fremtidsrettet. En ufeilbarlig teknologi, mente de. Så jeg lot meg overbevise og hoppet på den grønne bølgen. Men etter flere år med elbil, har realiteten slått meg hardt i ansiktet: Dette var en tabbe. En stor tabbe. Her er hvorfor jeg aldri går tilbake til elbil.
Les også: Volkswagen sjokkerer: Vurderer å bringe tilbake bensin- og dieselbiler
Lokkemiddelet som fungerte – og sannheten som ødela
Da jeg kjøpte elbil, var det ikke bare snakk om en bil – det var snakk om en ideologi, en drøm. Lavere drivstoffkostnader? Ja takk. Bompenger? Ingen problem. Kjøre i kollektivfelt og parkere gratis? Hvem sier nei til det? Og ikke minst: å være en miljøhelt – det føltes bra. Reklamene var som poesi, politikerne som evangelister, og elbilforkjemperne som frelste. Alt virket for godt til å være sant. Og det var det.
Nord-Norge: Elbilens nemesis
Her i Nord-Norge er det ingen nåde for teknologi som ikke takler kulde. Så snart gradestokken kryper under null – og det skjer ofte – blir elbilen en vits. Batterikapasiteten synker dramatisk, og den lovede rekkevidden? Den forsvinner raskere enn snø under en fønvind. Å starte dagen med 100 prosent lading og ende opp med knapt å komme seg hjem, er ikke bare frustrerende – det er en direkte fare.
Og ladestasjonene? Glem det. Utenfor byene er det som en skattejakt i mørket, men uten skatt til slutt. Planleggingen for å unngå å bli stående fast på en øde veistrekning er en fulltidsjobb i seg selv. Og hvis du endelig finner en hurtiglader som faktisk fungerer, gjør deg klar for sjokkerende priser og lange køer.
Les også: – Derfor handler jeg aldri på Temu igjen!
Den grønne illusjonen
Elbilen skal være et miljøvennlig valg, men hvordan kan noe som krever enorme naturressurser, ødelegger landområder og driver barnearbeid i gruver kalles “grønt”? Produksjonen av batterier – hjertet i enhver elbil – er alt annet enn bærekraftig. Og gjenvinningen? Det finnes knapt en løsning.
Selv strømmen elbilen går på, er ofte langt fra ren. Kullkraft, gass og andre ikke-fornybare kilder står for store deler av strømproduksjonen, noe som gjør hele “nullutslipps”-argumentet til en løgn med god markedsføring.
Hverdagen med elbil: Et mareritt
Elbilens svakheter slår hardest i det daglige. Teknologiske feil, kostbart vedlikehold og evig batteriangst er bare toppen av isfjellet. I kulden må jeg velge mellom å holde meg varm eller å holde bilen i gang. Tung last og oppoverbakker halverer rekkevidden, og hver tur føles som en risikosport. Livet med elbil handler ikke om frihet – det handler om begrensninger.
Tilbake til det som faktisk fungerer
Jeg trodde elbilen skulle være løsningen på alle bilrelaterte problemer, men i stedet har den vært kilden til dem. Jeg savner enkelheten med fossildrevne biler – ingen bekymring for lading, ingen uventede kostnader, ingen kompromisser. De fungerer, uansett vær og forhold.
Elbilen kan kanskje passe for noen, men for meg er det over. Jeg er ferdig med illusjonene, frustrasjonen og løftene som aldri ble holdt. Neste bil jeg kjøper, blir en som faktisk fungerer – en som gir meg friheten tilbake.
Med vennlig hilsen
En som er møkka lei av elbil
