Forfatteren av en historie fra Viralking ønsket å adoptere en hund og dro derfor til et dyreherberge.
Der møtte han en labrador ved navn Reggie og visste umiddelbart at han ønsket å adoptere hunden.
Etter to uker var han overbevist om at de hadde gjort en feil. De fikk en tøff start og hunden virket alt annet enn lydig. En dag fant han en forseglet konvolutt som han hadde glemt.
Les hva det sto i brevet nedenfor.
Til den som får min hund:
Jeg kan ikke si at jeg er glad for at du leser dette brevet fordi det bør bare åpnes av en ny eier for Reggie. Jeg er ikke engang fornøyd med å måtte skrive det. Hvis du leser dette brevet, betyr det at jeg måtte forlate min hund og gi ham til et herberge.
La meg fortelle deg om min labrador i håp om at det kan hjelpe deg å få et bedre forhold til ham.
Først av alt, han elsker tennisballer. Jo flere jo bedre. Noen ganger lurer jeg på om han er delvis et ekorn fordi han elsker å samle på ting. Han har vanligvis to tennisballer i munnen og prøvde å få inn i en tredje, så langt uten å lykkes. Uansett hvor du kaster baller, vil han plukke dem opp, så vær forsiktig nær veier.
Da har vi kommandoene. Reggie, de mest grunnleggende er «sitt», «bli» og «kom hit». Han lytter nøye til ordet «ball», «spise», «fot» og «belønning».
Han fikk mat to ganger om dagen, klokken syv om morgenen og seks om kvelden.
Han er vaksinert. Merk at Reggie hater å gå til veterinæren. Det er enda vanskeligere å få ham inn i bilen, det er som om han vet når det er på tide å gå til veterinæren.
Til slutt, gi ham litt tid til å justere seg. Gjennom hele sitt liv har det bare vært meg og ham. Han fulgte meg overalt så la ham gjerne følge deg også. Han liker å sitte i baksetet av bilen og han bjeffer aldri. Han elsker å være rundt mennesker.
Jeg trenger å dele en liten hemmelighet med deg. Hans navn er Reggie, og fordi han er veldig smart, vil han bli vant til det navnet. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke var i stand til å oppgi hans virkelige navn. Men siden du leser dette brevet, betyr det at du er min hunds nye eier og bør vite hans egentlige navn. Han kalles «Tank», fordi det er det jeg kjører (Stridsvogn på engelsk).
Foreldrene mine er borte, og jeg har ingen søsken, bare min lille Tank. Det eneste jeg har bedt hæren om under mitt oppdrag i Irak er å sikre at Tank vil bli flyttet til et nytt hjem hvis noe skulle skje. Hvis du leser disse ordene, betyr det at mine overordnede har sørget for at det har gått i orden.
Tank har vært min familie i seks år, nesten like lenge som min tid i hæren. Nå håper jeg du vil behandle ham som et medlem av familien din også, og at du vil gi ham den kjærligheten som han ga meg.
Hvis jeg måtte gi fra meg Tank for å holde terrorister ute av USA, er jeg glad for det. Det er et bevis på min hengivenhet og kjærlighet.
Lykke til med Tank, nyt hver eneste dag.
Takk,
Paul Mallory
Når eieren visste hundens reelle navn og hvilke kommandoer han lystret, gikk ting straks bedre. De to fikk et mye bedre forhold og med tiden fikk Tank tilpasset seg sin nye familie, sitt hjem og situasjon.
DEL gjerne denne rørende historien videre på Facebook så vennene dine får den med seg!
