Denne historien fra USA dukket opp på nettet for en stund siden, og har siden den gang blitt delt verden over. Den skaper mye engasjement, og mange kommentarer som støtter moren.
Vi har ikke klart å verifisert historien, så om den bare er skrevet for å fremheve et poeng, eller om den er reell, vites ikke.
«Jeg arbeider som sykepleier på et akuttmottak. Vi har ikke lov til å ha med oss telefoner når vi jobber. De oppbevares i skapene våre. Private samtaler går via sykehusets sentralbord.
Det begynte med at jeg fikk en telefon mens jeg var på jobb:
«Dette er [Den mannlige læreren] fra skolen. Noe har hendt med datteren din. Vi ser helst at du kommer hit.»
Jeg: «Er hun syk? Er hun skadet? Kan det vente til jeg går av vakt om to timer?»
Den mannlige læreren: «Datteren din har slått en annen elev. Vi har prøvd å nå deg i 45 minutter. Dette er veldig alvorlig. Som sagt, vi ser helst at du kommer hit med en gang!»
Jeg drar til skolen. Jeg blir vist til hovedkontoret. Der sitter datteren min. Sammen med henne er klasseforstanderen hennes, den mannlige læreren, skolens rektor og en gutt med en blodig nese. Guttens foreldre er også der.
Rektor: «[Mitt navn], så bra at du endelig kunne komme!»
Jeg: «Ja, det det var nok å gjøre på sykehuset. Jeg har tilbrakt den siste timen med å sy 40 sting på en 7-åring. Han ble slått av moren sin med en metallsleiv. Etterpå måtte jeg snakke med politiet om det som hadde skjedd … Beklager at dere måtte vente.»
Det virker som om rektor forsøker å ikke se brydd ut. Han forteller hva som skjedde.
Gutten (han med den blodige nesen) prøvde å åpne min datters bh. Da slo datteren min ham i ansiktet to ganger. Allikevel får jeg inntrykk av at det er henne alle er sinte på.
Jeg: «Åh … Og nå vil dere vite om jeg har tenkt å anmelde gutten for seksuell trakassering av min datter? Og reise tiltale mot skolen som lar ham angripe henne?»
Alle i rommet blir satt ut av det jeg nettopp sa. De begynner å snakke intenst i munnen på hverandre.
Den mannlige læreren: «Nå tror jeg ikke det var så farlig …»
Klasseforstanderen: «Vi behøver ikke å overreagere.»
Rektor: «Jeg tror ikke helt du skjønner poenget her.»
Guttens mor begynner å gråte. Jeg snur meg mot datteren min og spør henne hva som egentlig skjedde.
Datteren: «Han begynte å fikle med bh-en min. Jeg ba ham om å slutte. Men han bare fortsatte. Jeg fortalte det til læreren. Men han sa jeg bare skulle ignorere gutten. Gutten fortsatte, og han klarte å åpne bh-en. Det var da jeg slo til ham. Da sluttet han.»
Jeg snur meg mot den mannlige læreren.
Jeg: «Og du lar ham gjøre dette? Hvorfor stoppet du ham ikke? Kom hit og la meg røre deg mellom beina!»
Den mannlige læreren: «Hva?! Nei!»
Jeg: «Betyr det at du synes det er uakseptabelt? Hvorfor ikke gå bort til [Klasseforstanderen] og ta av henne bh-en? Så kan du se hvor morsomt hun synes det er! Eller åpne hennes bh! (Jeg peker på guttens mor.) Eller min! Mener du at det han gjorde er ok bare fordi de er barn?»
Rektor: «Med all respekt! Din datter slo et annet barn!»
Jeg: «Nei, hun forsvarte seg mot seksuell trakassering fra en annen elev!
Se på dem!
Han er 1,80 høy og veier sikkert 75 kilo. Hun er 1,50 og veier 40 kilo. Han er mye lengre enn henne og veier nesten dobbelt så mye!
Hvor mange ganger skal han få ta på henne på denne måten?
Dere ville aldri latt ham gjøre dette mot lærere eller andre ansatte! At dere kan la ham gjøre dette mot en 15-åring, begriper jeg ikke!
Jeg kommer til å melde dette til myndighetene. Og om du (jeg snur meg mot gutten) nærmer deg datteren min igjen, kommer jeg til å anmelde deg for seksuell trakassering. Skjønner du det!?»
Jeg ble så forbannet at jeg samlet sammen min datters eiendeler og forlot rommet.
Senere rapporterte jeg hendelsen til myndighetene. Jeg varslet også flere av dem jeg kjenner i kirken, ettersom det er en katolsk skole. Jeg ble lovet at hendelsen skulle utredes.
Min datter har nå skiftet klasse – vekk fra den mannlige læreren og gutten.»
DEL gjerne historien med dine venner om du synes moren gjorde det rette!
