En vannbærer i Kina hadde to store krukker, som hang ned fra hver sin ende av en stang han bar over nakken. Han fylte opp krukkene i en elv, og bar de tilbake til huset.
En av krukkene hadde en sprekk, mens den andre krukken var perfekt, og aldri lakk. Da han kom frem fra den lange turen mellom bekken og huset, var den sprukne krukken bare halvfull. I to hele år skjedde dette daglig, med vannbæreren som bare leverte en og en halv krukke vann til huset sitt.
Den perfekte krukken var stolt over sine prestasjoner. Den leverte alltid en full porsjon vann, og var perfekt for det den var laget til.
Den stakkars sprukne krukke, skammet seg derimot over sine egne prestasjoner og ufullkommenhet, og følte seg elendig for at den kun oppnådde halvparten av hva den andre krukken klarte.
Etter to år av hva som virket som en fiasko, snakket den en dag med vannbæreren ved bekken.
«Jeg skammer meg over meg selv, på grunn av at denne sprekken på siden min gjør at vannet lekker ut hele veien tilbake til huset ditt.»
Da svarte bæreren til krukken;
«La du merke til at det kun var blomster på din side av stien, men ikke på den andre krukkens side? Det er fordi jeg alltid har visst om feilen din, ,og jeg plantet blosterfrø på din side. Og hver dag når vi går tilbake, så vanner du dem.
I to år har jeg hatt mulighet til å plukke disse vakre blomstene for å dekorere bordet. Om du ikke var akkurat som du er, ville vi ikke hatt denne skjønnheten som pryder huset.»
Å leve livet ditt mens du hele tiden prøver å være perfekt, vil aldri gjøre deg glad. Å være deg selv vil!
DEL gjerne dette fine budskapet med venner og familie på Facebook!
