Historier som denne, setter livet i rett perspektiv. Den dukket først opp på Roger Knapp sin hjemmeside, og vi har her oversatt den til norsk. Om den er sann eller ikke vites ikke – men budskapet er noe vi alle kan lære noe av. DEL gjerne historien videre med dine venner!
«Frøken Thompson stod foran sin femteklasse, på deres første skoledag etter sommerferien, og fortalte barna en løgn. Hun sa, som alle andre lærere, at hun elsket alle like mye, og ville behandle dem likt. Det var umulig, for foran henne, på tredje rad, satt en liten gutt ved navn Teddy Stoddard.
Frøken Thompson hadde følgt med på Teddy året før, og lagt merke til at han ikke klarte å leke sammen med andre barn slik alle andre gjorde. Klærne var slitte, og han trengte et bad. Frøken Thompson likte ikke Teddy – han var «ubehagelig».
Det kom til det punktet hvor hun faktisk likte å rette leksene hans, med en rød penn. Hun satte store kryss ved alle svarene som var feil, og gav ham alltid laveste score.
På skolen frøken Thompson jobbet, måtte alle lærerne gå gjennom barnas historie og papirer. Hun hadde ventet med Teddy sin mappe til sist. Da hun åpnet mappen, fikk hun seg en stor overraskelse. Læreren Teddy hadde i førsteklasse, skrev; «Teddy er en smart og utadvendt gutt, med en smittende latter. Han gjør det han skal og har gode karakterer. Han er en gledesspreder!»
Andreklasselæreren til Teddy, skrev følgende; «Teddy er en flink elev, som er godt likt av alle. Moren hans er alvorlig syk, så han er nervøs og stresset på grunn av dette. Livet hjemme kan ikke være enkelt.»
Læreren Teddy hadde i tredjeklasse, skrev følgende; «Teddy fortsetter å jobbe hardt, men morens død har gått inn på ham. Han prøver å gjøre sitt beste, men faren bryr seg ikke så mye, og noe må gjøres.»
Læreren Teddy hadde i fjerdeklasse,skrev følgende; «Teddy er tilbaketrukket, og viser ikke mye interesse på skolen. Han har ikke mange venner, og noen ganger sovner han i timen. Han er vanskelig, og han kan bli et problem.»
Nå skjønte frøken Thompson hva problemet var. Jula nærmet seg, med avslutninger og rapporter som skulle skrives. Og midt oppi alt følte hun at hun måtte fokusere på Teddy.
Alle elevene hadde med små gaver til frøken Thompson før jul. Fine kort, ting de hadde heklet og tegninger. Noen hadde til og med kjøpt sjokolade og andre godsaker. Midt blant alle gavene, var det en brun papirpose fra Teddy. Thompson åpnet alle gavene i klasserommet, inkludert gaven fra Teddy. Der var det en gammel parfymeflaske hvor det bare var en liten skvett parfyme igjen i. Barna begynte å le, men Thompson tok på seg litt av parfymen og sa til Teddy at den luktet kjempegodt. Barna sluttet og le, og Teddy sa plutselig; «Nå lukter du akkurat slik moren min pleide å lukte.»
Den dagen ble alt forandret. Hun sluttet å bruke tid på rapporter, møter som var unødvendige og brukte all sin tid på å være en god lærer. Spesielt for Teddy.
Etterhvert som hun jobbet med ham, forandret han seg. Jo mer hun oppmuntret ham, jo raskere jobbet han. Dager det var prøver på skolen, brukte frøken Thompson parfymen hun hadde fått fra ham. Da året var omme, hadde han blitt en av de sterkeste elevene i klassen.
Et år senere, fant hun et brev fra Teddy i brevhylla si. Der skrev han at av alle lærerne han hadde hatt, var hun favoritten. Så hørte hun ikke noe mer fra ham, før seks år senere.
Da fikk hun et nytt brev fra Teddy. Han var ferdig på ungdomsskolen, og var den tredje beste eleven på kullet. Fortsatt var frøken Thompson favorittlæreren hans.
Fire år senere fikk hun enda et brev. Der stod det at han snart var ferdig på videregående. Selv om det var vanskelig, hadde han fullført, og hadde toppkarakterer. Han skrev igjen at Thompson var favorittlæreren hans.
Det gikk enda fire år før det kom et nytt brev. Teddy hadde gjort ferdig bachelorgraden sin. Og fortsatt var Thompson favorittlæreren hans.
Historien ender ikke der. Det kom nemlig enda et brev, kort tid etter. Teddy hadde møtt en jente og skulle gifte seg. Han forklarte at faren hadde gått bort noen år tidligere, og lurte på om frøken Thompson ville sitte på plassen i kirken hvor mødre som regel sitter. Det ville hun mer enn gjerne. Hun tok på seg sin fineste kjole, og fant frem parfymen hun fikk fra Teddy for mange år siden.
På den store dagen luktet nok frøken Thompson akkurat slik Teddy husket moren sin lukte, under deres siste jul sammen.»
For en rørende histore – DEL den gjerne med dine venner!
