En døende fem år gammel gutt, døde i julenissens armer etter at hans siste ønske var å treffe ham.
Eric Schmitt Matzen jobber som julenisse. Han er 180 cm høy, veier 100 kilo og bleker skjegget for å holde det hvitt. Han er så nærme julenissen som man kan komme i utseende.
For noen uker siden fikk han en telefon fra en sykepleier på det lokale sykehuset i Knoxville, USA. Til lokale medier, forteller Eric hva som skjedde;
«Jeg hadde nettopp kommet hjem fra jobb, da telefonen ringte. Det var en sykepleier jeg kjenner fra sykehust. Hun sa at det var en veldig syk femåring der, som ville treffe julenissen. Jeg sa til henne at jeg bare trengte å skifte, så skulle jeg komme.»
Hun svarte; «Du har ikke tid til det – bare få på deg bukseselene og kom med en eneste gang.»
Bare 15 minutter senere møtte Eric opp på sykehuset. Der ble han møtt av barnets mor. «Hun hadde kjøpt en leke som hun ville jeg skulle ta med til ham.»
Deretter gikk Eric inn til gutten. «Han lå bare der da jeg kom inn. Han så svak ut, og trøtt. Jeg satte meg ned på sengen og spurte: ‘Si meg, hva er det jeg hører om at du kommer til å gå glipp av julen? Du kan jo ikke det, du er min hjelper nummer 1!’
Gutten så opp på meg og sa; ‘Er jeg?!’
Jeg svarte; ‘Javisst’
Jeg gav ham gaven. Han var så svak at han knapt klarte å åpne den. Da han så hva som lå inni, lyste han opp, og lente hodet bakover.
‘De sier jeg kommer til å dø’, fortalte han. ‘Hvordan vet jeg at jeg er framme dit jeg skal?’
Jeg svarte; ‘Kan du gjøre meg en stor tjeneste?’
‘Javisst’, svarte gutten.
‘Når du kommer dit, si at du er julenissens beste hjelper. Da vet jeg at de slipper deg inn’
‘Kommer de til å gjøre det?
‘Ja’, svart ejeg.
Han satte seg opp, gav meg en stor klem og spurte; ‘Julenissen, kan du hjelpe meg?’
Jeg holdt armene mine rundt ham. Før jeg kunne si noe til han, hadde han sovnet inn. Jeg lot ham være, og bare fortsatte å klemme og holde rundt ham.
Alle som stod utenfor og kikket inn, forstod hva som hadde hendt. Moren løp inn og skrek. Jeg gav henne sønnen hennes, og forlot rommet.
Jeg var 4 år i militæret, og jeg har sett mye grusomt. Men da jeg løp forbi sykepleierne på vei ut av rommet den dagen, gråt jeg. Jeg vet at sykepleiere ser ting som dette daglig, og jeg vet ikke hvordan de klarer det.»
Etter besøket gråt Eric hele veien hjem. «Kona mi og jeg skulle egentlig besøke våre barnebarn dagen etter, men jeg fortalte henne at hun måtte dra alene. Det tok meg en uke eller to å komme over hele seansen. Faktisk så trodde jeg aldri at jeg kom til å klare å være julenisse igjen.»
Han forklarte at han til slutt klarte å spille julenisse igjen; «Når jeg tenkte på hvor glade alle barn blir, begynte jeg å jobbe som julenisse igjen. Det fikk meg til å innse at jobben jeg gjør er viktig. Både for dem og for meg.»
Det er historier som dette som gjør at man innser at julen handler om å tilbringe tid sammen med sine kjente og kjære. Del gjerne den rørende historien videre.
