Omtenksomhet smitter – men dessverre er det ikke alle som har innsett det enda.
For når du selv har alt du trenger – hvorfor ikke avse litt til noen som virkelig trenger det? Det er det denne hsitorien handler om.
Michael Falling bodde i Spokane i USA. Han hadde en 12 år gammel sønn, ved navn Corey.
Hele livet har faren jobbet for å gi sønnen den beste oppveksten. Men han hadde ikke en veldig sikker økonomi, og da han en dag mistet jobben, klarte han ikke lenger betale husleien til leiligheten de to leide.
De hadde ingen familie eller venner i nærheten som kunne stille opp, så Michael og Corey gikk fra herberge til herberge for å prøve å få tak over hodet.
Dessverre var det fullt overalt – selv hos byens hjelpeorganisasjoner. Faren så ingen annen utvei enn å søke ly ute i skogen i noen måneder. De hadde knapt noe mat i det hele tatt, og Micheal var selvfølgelig svært fortvilet. Alt han ville, var å gi sønnen sin en trygg oppvekst.
En gang i blant fikk de en varm seng å sove i, men Michael og Cory måtte ofte sove på forskjellige rom på herbergene.
Michael prøvde å holde motet oppe, men sønnen slet med å forstå hvorfor ingen kunne hjelpe dem.
«Han pleide å spørre meg: Hvorfor er det ingen som liker oss?», sier faren til KXLY.
Michael visste at det fantes en organisasjon i byen som hjalp hjemløse med å finne seg et sted å bo, men der var det dessverre veldig lang venteliste.
Faren holdt ut i flere måneder – men var farlig nær i gi opp. Så dukket denne kvinnen opp i grevens tid – Mel Woods.
Hun hadde hørt av noen bekjente om Michael og sønnen som bodde i skogen. Hun bestemte seg for å spore opp paret.
For seks år siden gikk mannen hennes bort. Siden da hadde hun bodd i et stort hus med sine tre barn og hunden Moses.
Da Mel hørte om de to, viste hun alle hvor stort hjerte hun hadde.
Det var jo rom til flere i huset hennes, så hun tilbød dem et sted å bo, til faren fant seg en jobb igjen.
Mange synes Mel var gal som tok en hjemløs mann som bodde i skogen, og sønnen hans, inn i sitt eget hus. Men etter at Mel hadde mistet mannen, var hun ikke lenger redd for noe.
Å hjelpe andre i nød var også en for for terapi for Mel, som fortsatt savnet mannen sin.
«Jeg tror på å løfte opp de som har det vanskelig», forteller Mel og fortsetter;
«Og når du har alt du trenger – hvorfor ikke slippe inn andre i varmen?»
Takket være Mel kom Corey endelig på skolen med nistepakke og mat i magen.
«Sønnen min har fått tilbake troen på menneskeheten», sier Michael.
Michael fikk selvtilliten tilbake, og da kom jobbtilbudene raskt. Det tok ikke lang tid før han fikk seg en fast jobb.
Ofte er det de som har mistet mye, som har mest å gi. Denne historien er nok noe vi alle kan lære noe av – nestekjærlighet og medmenneskelighet er noe vi alle kan bli bedre på!
Se videoen her – og DEL gjerne denne fantastiske historien med dine venner!
