Når en pave dør innledes et omfattende ritual. Først når det stiger hvit røyk opp fra Det sixtinske kapell er etterfølgeren klar.
Av: NTB-Nils-Inge Kruhaug
Tre eller fire dager etter pavens bortgang samles kardinalene som befinner seg i Roma til såkalt generalkongreasjon.
Der avgjør de når den avdøde paven skal legges på lit-de-parade i Peterskirken og vedtar hvordan begravelsen skal arrangeres.
Pave Frans har bedt om en begravelse med langt mindre pomp og prakt enn sine forgjengere, og han har også bedt om å bli lagt i en enkel trekiste – ikke den tredoble kisten av sypresstre, bly og eik som forgjengerne er stedt til hvile i.
Pavens begravelse skal skje senest seks dager etter hans død og markerer samtidig starten på en ni dager lang sørgeperiode.
Ba om enkel seremoni
Når sørgeperioden er over plasseres kisten vanligvis i krypten i Peterskirken, men pave Frans fortalte i et intervju i 2023 at han også ønsket å bryte med denne tradisjonen.
Han ba i stedet om å bli stedt til hvile i en enkelt trekiste i Santa Maria Maggiore-basilikaen, også kjent som Den store Maria-kirken i Roma.
Først når sørgeperioden er over har kardinalene lov til diskutere hvem som bør bli ny pave.
Samles til konklave
129 av dagens 234 kardinaler i Den katolske kirke er i dag under 80 år gamle og dermed stemmeberettigede. De øvrige kan delta i diskusjonene, men har ikke stemmerett.
Kardinalene klargjør Det sixtinske kapell til konklave der den nye paven skal velges, og de bestemmer når de skal tre sammen og døren i kapellet skal låses.
Konklavet samles tidligst 15 dager etter pavens bortgang, senest 20 dager etter. Først når en ny pave er valgt, får kardinalene forlate Vatikanet.
Svart og hvit røyk
De trengs to tredels flertall for å velge ny pave. Dersom kardinalene ikke lykkes med å oppnå dette i løpet av 30 forsøk, holder det med absolutt flertall.
For hver votering som finner sted uten at det oppnås tilstrekkelig flertall, stiger svart røyk til værs fra en pipe over Det sixtinske kapell.
Når kardinalene er enige om hvem som bør bli pave, brennes stemmesedlene sammen med kjemikalier, noe som resulterer i hvit røyk fra pipen.
«Habemus Papam»
Den valget har falt på blir deretter spurt om han takker ja og bedt om å oppgi hvilket navn han ønsker å ta som pave.
Avdøde pave Frans tok navn etter den italienske helgenen Frans av Assisi.
Den nye paven går deretter til Tårerommet, et lite rødt rom i tilknytning til Det sixtinske kapell, der han ifører seg pavekappen, et stort kors og zucchettoen, pavens lille røde kalott.
En tjenestemann i Vatikanet går deretter ut på balkongen over Petersplassen og roper «Habemus Papam» – Vi har en pave.
Den nye paven følger etter og velsigner de frammøtte og resten av verden.
(©NTB)
