Dette var synet som møtte Kathleen Fleming i hennes entré. Speilene er knust og ligger overalt. Det var sønnen hennes som gjorde det. Noen ganger bryter alt sammen for de små og får et destruktivt utfall.
Hun har skrevet en annerledes beretning om barn og familie for Faithit hvor hun forteller om synet som møtte henne da hun kom hjem en dag.
«Det tok pusten fra meg da min sønn stormet inn på toalettet, frustrert, sint, lei seg, av forskjellige grunner. Og da han valgte å smelle med badedøren, gled det tunge speilet montert på forsiden ut av holderne som holdt det på plass og krasjet på gulvet – i en million stykker!», skriver Kath.
Som ansvarlig mor tok hun grep og gjorde det nødvendige.
«Jeg var stille. Jeg undersøkte skadene og tok et dypt pust. Satt hunden ute slik at han ikke ville kutte føttene, la katten i kjelleren av samme grunn», fortsetter hun hun.
Hun tenkte seg om.
«Pust godt inn. Den lille, skjøre sjelen trenger deg akkurat nå. Han trenger ditt aller beste. Din største medfølelse. Din mest milde og bestemte morskjærlighet og beroligende ord.»
«La ham høre deg komme, se på døren og åpne den, se på ansiktet du elsker mest i verden som er rødt med bekymring og vått med tårer.»
Sønnen er helt klart svært opprørt og humøret hans har gått i like mange knas som speilet.
«Mamma, jeg vil aldri gjøre det igjen, jeg er så lei meg,» sier han.
Hun sier til sønnen:
«Jeg elsker deg.
Du er trygg.
Jeg er her.
Den verste delen er over nå.
Jeg har deg.
Jeg er her.
Jeg elsker deg.»
Kathleen tar det hele med historisk ro og nærmer seg sønnen og sier:
«Vi jobber sammen med det. . . i morgen.
Jeg er her for å hjelpe deg.
Du er trygg.
Du er aldri alene i ditt sinne.
Du er aldri alene i frykten din.
Jeg er her. Vi er her sammen.
Nå skal vi rydde opp sammen.»
Noen ganger knuser ting. Noen ganger knuser vi dem. Det er ikke knusingen som betyr noe, hvordan eller hvorfor. Det som betyr noe er hvordan vi velger å reagere på de ødelagte tingene.
Kaster det oss inn i en nedadgående spiral av skyld og straff? Svaret er nei.
Kathleen oppfordrer mødre til å reagere med forståelse og godhet når uhellet og raseriet eksploderer i hjemmet. Selv de vrangeste barn finner roen når de møtes med en forståelsesfull og kjærlig hånd og gode ord.
DEL denne saken med dine Facebook-venner om du er enig med Kathleen!
