Historien om indiske Saroo, er noe for seg selv. Han vokste opp i India, og hadde en eldre bror som heter Guddu.
Guddu jobbet med å rengjøre tog, og en dag skulle Saroo være med Guddu på jobb. Guddu bad Saroo vente på toget, mens han jobbet. Saroo sovnet dessverre, og våknet opp til et tomt tog. Han visste hverken hvor han var, eller hvor broren hans hadde blitt av.
Dette er mange år side, og i et så tett befolket land som India var ikke rutinene rundt bortkomne barn like gode som i dag. Det at Saroo hverken kunne lese eller skrive, og ikke visste navnet på byen han kom fra eller etternavnet sitt, gjorde ikke ting enklere.
Han havnet i Calcutta, og vandret gatelangs, helt til noen fant ut at han var alene. Da ble han tatt med til et barnehjem.
På barnehjemmet var det ingen som kom for å hente Saroo, og de klarte ikke å spore opp familien hans. Han ble derfor adoptert av en australsk familie. De flyttet til Australia, hvor Saroo fikk et nytt og godt liv, med mye kjærlighet. Familien hans hang også opp et kart over India så Saroo ikke skulle glemme hvor han kom fra.
Familien til Saroo visste ikke hvor gutten deres hadde blitt av, og lette etter ham. Lite visste de om at gutten deres nå hadde fått seg en ny familie på et nytt kontinent.
25 år senere hadde teknologien så langt at Saroo kunne sitte på PCen sin og se på forskjellige nærområder i India. Han skjønte at hans fire år i livet må ha vært i nærheten av Calcutta. Han begynte å søke rundt, zoome inn og ut, og bruke Google Street-view funksjonen.
De fleste som fikk høre om Saroo sitt prosjekt, ristet på hodet – men en dag kjente han plutselig igjen noe! Han så en bro, og kom på at han våknet opp ved den broen da han satt på toget.
Han fortsatte søket, og «gikk» rundt i området. Etterhvert kjente han igjen mer og mer, og til slutt fant han hjembyen sin, Ganesh Talai.
Saroo reiste til India og til hjembyen sin. Minnene strømmet på. Luktene, fargene og lydene. Han vandret fra hus til hus, fant sitt barndomshjem. Da han kom frem til huset, stod det en kvinne utenfor, som med en gang dro kjensel på gutten – og gav han en klem. Kvinnen var hans mor, som med ett kjente han igjen.
Saroo fikk møte familiemedlemmer han aldri før hadde sett, men han fikk også triste nyheter. Grunnen til at broren hans aldri hadde kommet og vekket han på toget, var fordi han selv hadde blitt påkjørt av et tog.
Nå har Saroo to familier. En i India, og en i Australia. Han bor i Australia, men sender penger til sin eldre mor så hun skal slippe å jobbe.
Saroo har skrevet en bok om sin utrolige reise, som har fått navnet «A long way home». I videoen under får du også se mer av den unike historien.
Se hele historien her – og del gjerne historien videre på Facebook om du synes den var inspirerende!
