Fotografen GMB Akash fra Bangladesh har publisert flere bilde-essay – og for det har han mottatt over 100 internasjonale utmerkelser. Hans fotografier er publisert i verdenskjente magasiner som National Geographic, Vogue, TIME og Der Spiegel.
Denne gangen handler historien om en far som selv aldri fikk sjansen til å gå på skole.
Hver dag kjempet han for å tjene nok penger til at døtre skulle få en sjanse til å utdanne seg og søke en bedre fremtid en den han havnet i. Historien har nå spredd seg i rekordfart. Les mannens historie nedenfor.
«Jeg har aldri fortalt barna mine hva jeg gjorde. Jeg trodde ikke de ville skamme seg over meg. Hver dag på vei hjem vasket jeg meg på offentlige toaletter, så de ikke ville vite hva jeg gjorde i løpet av dagen.
Jeg ønsket at mine døtre fikk gå på skolen, jeg ønsket å forberede dem. Jeg ville at de skulle være i stand til å stå foran en forsamling av mennesker med verdighet. Jeg ville ikke at noen skal se ned på dem som alle gjorde ovenfor meg. Jeg har alltid følt seg ydmyket. Jeg investerte hver krone jeg hadde i mine døtres utdanning. Jeg kjøpte ikke én eneste genser til meg selv, i stedet jeg kjøpte bøker til mine døtre.
Jeg ville bare at de skulle respektere meg.
Jeg jobbet som rengjører.
Det var bare én dag igjen før min datters skolepenger skulle betales, men jeg hadde ikke klart å spare nok. Jeg kunne ikke jobbe den dagen, så jeg satte meg ned ved siden av alt søppelet og prøvde å skjule tårene mine.
Alle mine kolleger så på meg, men ingen sa et ord. Jeg hadde mislyktes, og jeg var knust.
Jeg visste ikke hvordan jeg kunne se mine døtre i øynene da jeg fortalte dem at jeg hadde mislyktes.
Jeg ble født fattig. Jeg tror ikke noe godt kan skje til en dårlig person som meg.
Etter jobb kom alle de andre rengjørerne opp til meg, satte seg ved siden av meg og spurte om jeg så på dem som sine brødre. Før jeg kunne svare, ga meg sin dagslønn. Da jeg nektet pengene sa de bare:
«Vi vil gå sultne for deg i dag – men våre døtre går allerede på skolen.»
Min datter vil snart være utdannet fra universitetet, og har en deltidsjobb. Mine døtre vil ikke la meg jobbe lenger. Tre av dem underviser. Den eldste tar meg ofte med til min gamle jobb og har alltid med mat til alle mine tidligere kolleger. De lo og lurte på hvorfor hun ga dem mat så ofte. Og hun sa:
«Alle dere gjorde at jeg kunne være den jeg er i dag.»
I dag føler jeg ikke lenger meg som en fattig mann. Hvis du har slike fantastiske døtre, hvordan kan du være fattig?»
Her er det opprinnelige innlegget fra GMB Akashs Facebook-side:
Ikke glem alt hva foreldre ofrer for sine barn – DEL denne historien med dine venner på Facebook!
