Mange antar at diabetes er bare en mindre fysisk ulempe som folk enkelt kan håndtere. Men et facebook-innlegg delt av Dorrie Nuttall åpner alles øyne for hvor farlig denne sykdommen kan være. Innlegget hennes har nå gått verden rundt, og vi har her oversatt det til norsk.

«Dette kan bare se ut som en hund, en sovende gutt og et nummer på en skjerm, men i dette øyeblikket er det mye mer», skriver hun.

«Dette er et bilde av hunden Jedi som redder gutten sin. 5 minutter før jeg tok dette bildet sov vi alle sammen.

Ingen alarmer gikk av, ingen sjekket blod, ingen tenkte på diabetes, og det er i disse øyeblikkene, når vi bare lever livet, og lar oss glemme diabetes, at den tar overhånd – og ting kan bli skummelt veldig fort… Men heldigvis har vi en Jedi.

Jedi hoppet av sengen, så på igjen på nytt, men på tross av hoppingen i sengen, våknet jeg ikke. Da la Jedi seg oppå på meg. Jeg våknet. Jeg gikk ut av sengen og Lukes glukosemonitor sa at han var 100% stabil.

Jeg var plutselig helt våken og fikk en følelse av at det var et problem på ferde. Jeg stakk fingeren til Luke, tok en blodprøve og testet blodsukkeret. Det viste seg at blodsukkernivået var på 57, noe som er altfor lavt (alt under 70 er svært lavt). Luke lå rett ved siden av meg, bare centimetere fra meg, og uten Jedi hadde jeg ingen anelse om at han sank under det trygge området blodsukkermessig.

Han stoler han 100% på oss for å holde ham trygg over natten. Derfor sjekker vi blodsukkeret over natten, hver kveld, og vi har hvert verktøy, hver skjerm, og har brukt hvert døgn de siste 3 årene, fordi type 1 diabetes er ubarmhjertig, og vi trenger så mye hjelp som vi kan få. Vi har også trent hunden Jedi til å advare oss hvis blodsukkernivået er for lavt.

Facebook/Dorrie Nuttall

Dette er bildet av en Jedi som redder gutten sin. Dette er et bilde av lojalitet og kjærlighet og utholdenhet. En påminnelse om at vi ikke vil la diabetes vinne, det vil vi aldri gi opp, og at vi alltid vil kjempe for våre barn.

Jeg hadde allerede gitt ham glukose for å heve blodsukkeret før jeg tok bildet og det var ikke noe jeg kunne gjøre, så jeg tok et sekund å ta dette raske bildet – for i det øyeblikket mens du venter på at barnets blodsukker skal komme opp som du har gjort tusenvis av ganger før, og du vil gjøre tusenvis av ganger igjen, er det veldig lett å føle seg alene i en verden som ikke forstår noe som noen med type 1-diabetes går gjennom på daglig basis.

Så i det øyeblikket bestemte jeg meg for å ta et bilde slik at jeg senere kunne dele denne historien, fordi hvis vi ikke deler våre historier, hvordan ville noen noensinne vite at dette er hva min sønn og millioner av andre går gjennom hver Enkelte dager.

De fleste vet ikke at uansett hvor hardt vi jobber eller hvor flittige vi er, er det ikke lett å prøve å være bukspyttkjertel for Luke. Luke har tusenvis av sprøyter og stikk. Det startet da han var bare 2 år og vil aldri stoppe med mindre det kommer en kur.

Vi trenger bevissthet rundt en sykdom som det meste av verden ikke forstår, vi trenger å hjelpe å vise verden hvorfor vi så desperat trenger en kur.»

Heldigvis, klarte Luke seg denne natten takket være en fantastisk hund – DEL gjerne saken på Facebook!