– Verden er syk. Dette kan bare ikke være sant!
Dette var starten på Facebook-innlegget til 23-åringen Jonatan Alfvén.
– Vi jobber for å frigjøre jenter fra bordeller, men også for å jobbe forebyggende slik at de som risikerer å prostituere seg ikke gjør det. Jentene som jobber på bordell bor på små rom der takhøyden er 140 centimeter. Et bevisst valg av bordelleierne for at jentene skal føle seg undertrykt, sier Jonatan Alfvén till Metro.
Jonatan og familien er svenske og jobber med hjelpeorganisasjonen LoveNepal. Målet er å redde unge jenter som blir solgt som sexslaver i Nepal og nærliggende land som f.eks. India.
Jonatan bruker sosiale medier som kanal for å sette fokus på disse jentene. Han delte et innlegg som handler om et møte med de nepalske jentene, som han vil at alle skal lese for å forstå hvordan jentene lever. Det er en mørk og trist verden han avbilder.
Her er innlegget:
– Verden er syk. Dette kan bare ikke være sant!
– Jeg står 10 meter fra et bordell mitt i det sentrale Delhi. Rundt meg ser jeg bygninger der tusenvis av jenter tvinges til å jobbe som sexslaver. Over meg ser jeg unge kvinner bak svarte jerngitter. Jeg ser noen ansikter men i et vindu ser jeg bare små hender stikke ut. Jeg og min medarbeider får øyekontakt med hun som har ansvaret for inngangen. Hun slipper oss inn til den trange trappen som leder opp til et slags venterom. Der blir vi møtt av 20-30 unge jenter som venter på å bli utvalgt. Jeg peker ubekvemt ut en jente, gir en krøllete seddel, hun tar hånden min og leder oss ytterligere opp en etasje. Atmosfæren er forferdelig. Gulvet og veggene er motbydelige. Rommet vi går inn på ligner en trang fengselcelle. Her inne blir jentene voldtatt opp mot 30 ganger pr dag. Gjør de noe som helst motstand blir de mishandlet og torturert.
– Når ingen fulgte med eller hørte forklarte jeg jenten at jeg bare vil prate. Hun forstår ikke hvordan jeg kan betale for bare å prate. Siden låste hun cellen og jeg satt meg ned med henne. Jeg så dypt inn i hennes brune øyne og begynte å spørre om hennes liv med det gebrokne jeg kan si på nepalsk. Hvor lenge har du bodd her, hvor kommer du fra. Som to søsken satt vi der og jeg kan helt ærlig si at det var en av de fineste stundene i mitt liv.
– Vi fortsatte å prate. Jo lenger jeg satt der, jo dypere samtale fikk vi og dess blankere ble hennes øyne. Jeg kalte henne for min egen søster og etter samtalen fikk jeg høre: «Snille deg, kom tilbake imorgen». De ordene knuste hjertet mitt i tusen biter. Min kollega gikk inn til henne, gav henne sitt kort og sa: «Ring så fort du får mulighet. Vi kan sette deg fri.»
Denne jenta må befries!
DEL gjerne saken på Facebook for å hylle arbeidet Jonatan gjør!
