Avl er en komplisert prosess hvor mennesker parer visse dyr med hverandre for å dyrke frem visse egenskaper. Men hva skjer når avl har gått for langt over mange hundre år? Svaret er overavl, eller mindre formelt, utavl.
Innavl er når valper får helseplager og deformerte kropper fordi foreldrene var for nære hverandre slektsmessig, utavl får vi når avlsprosessen har blit gjentatt for mange ganger og har gått for langt.
Når avlere over lang tid avler for å dyrke frem trekk som de vil ha i hunder, som for eksempel den korte snuten til pug eller den stolte brystkassen til schäferen, kan det noen ganger gå for langt og hundene får helseplager.
Se de mest utavlede hunderasene nedenfor, sammenlignet med hvordan de så ut på 50-tallet.
1. Bull terrier
Bull terriere pleide å vare kjekke, slanke hunder. Men avlerne ville ha tjukke skaller og kraftige kropper og avlet dette frem for fullt. Nå har den ofte problemer som alt for mange tenner og overdreven jaging av egen hale.
2. Basset hound
Basset hunden pleide å se ut som en normal bondegårdshund, men i jakten på et karakteristisk utseende har avlerne gitt den mange problemer. Strukturen på bakbena er ødelagt, noe som gir både gange- og ryggradproblemer, og den har vansker med syn og hørsel på grunn av den overdrevent slappe huden.
3. Boxeren
Få hunder har så mange problemer som dagens boxer. Det korte ansiktet gjør det vanskelig for den å kvitte seg med varme på sommerdagene, og dette begrenser veldig hundens sportslige yteevne. Den er også blant de rasene som rammes hardest av kreft.
4. Schafer
Før i tiden var schaferhundene staute, robuste gjeterhunder. Nå blir de nevnt altfor ofte i sammenheng med overdreven avl. Avlere ville ha konkurransehunder med en fremskutt brystkasse og lavere hofte. Det har i sin tur gitt dagens Schäfere både bakbens-, ryggrad- og hofteproblemer gjennom hele livet. De er også mye tyngre en det skjelettene deres er lagd for å bære, med en snittvekt på 38 kilo, imot 50-tallets 25 kilo. Før i tiden kunne schäfere hoppe over vegger på 2.5 meter. Slik er det ikke lengre.
5. Bulldog
Bulldogen er selve symbolet på alt som er galt med fancy hundeavl uten godt grunnlag. Dagens bulldog lider av hver eneste hundesykdom i hele veterinærboka. De dør vanligvis etter 6,25 år, det er 15 år i menneskeår. Det finnes egentlig ikke noe som heter «sunn bulldog». De pleide å være kraftige små hunder, men overdreven avl har gjort dem klossete og uheldige, og de har problemer med både å pare seg og føde, med mindre de får veterinærhjelp.
6. Dachshund
Dachsen pleide å ha funksonelle ben, men nå som den er blitt avlet til en karikatur av seg selv, har bena blitt kortere, mens nakken og ryggen er blitt lengre. Med disse overdrevne proporsjonene er det såvidt bakkeklaring for buken, og den stakkars dachsen har høyest risiko for sykdom i ryggvirvlene. Dette rammer hunden med lammelse, slik at de må ha støttehjul. Her står ryggproblemene bokstavelig talt i kø, bare fordi avlere vil ha hunder som ser søte ut.
7. St. Bernardshund
Husker du tegnefilmene i gamledager hvor St. Bernardshunden alltid kom til unnsetning når det noen ble tatt av snøskred? Den tiden er for lengst over. Denne en gang edle brukshunden har fått avlet frem overflødig hud og kort snute og kan derfor ikke prestere uten å bli for varm. I tillegg rammes de ofte av sykdommene entropi, ektropi, Stockards lammelsessyndrom, hemofili, beinkreft og en flere sykdommer enn hva vi har plass til på denne nettsiden.
8. Pug
Den stakkars Pugen topper desverre listen over hunder som har blitt avlet ihjel. Her har avlerne avlet frem en snute som er så trykt inn i hodet at det er normal praksis å legge inn et plastrør i svelget, slik at Pugene skal greie å puste! Blant helseproblemene Pug opplever er de nevnte pustevanskene, lav oksygenmetning i blodet, høyt blodtrykk, tannstillingsproblemer og flere sykdommer enn noen annen hunderase.
Synes du også avlingen har gått for langt? DEL saken på Facebook!
