Kryssavling kan være en komplisert prosess. Det er en vitenskap i seg selv som strekker seg helt tilbake til slutten av steinalderen. Det handler om å pare en rase med en annen over mange generasjoner til man får det perfekte avkommet.
Mange av katte- og hunderasene vi så godt kjenner til idag er et resultat av flere århundrer med nettopp denne praksisen. I hundemiljøet snakkes det et fenomen som har fått det uformelle navnet «utavling», altså at denne prosessen har pågått så lenge at dyrene som avles får helseplager.
Belgisk Blå er et svært tydelig eksempel på dette. Oksene og kyrene fra denne rasen har fått en gen satt ut av spill. Som du ser på bilder og video nedenfor, er det her snakk om genet som holder muskelveksten i sjakk.
Som du ser på bildet nedenfor, har muskelveksten på disse dyra løpt løpsk.
Belgisk blå ble avlet frem i tidlig 1900-tallet, men problematikken (og gevinstene) med uhemmet muskelvekst, har vært kjent siden 1800-tallet. Blant avlere sees fenomenet mer som en fordel enn en ulempe, på grunn av all biffen som produseres – og prisen de får for kua.
Når det er sagt er det engang slik at dette er levende skapninger som er så uheldige at de må leve et liv med dobbel muskelmasse. For noen av oss mennesker hadde det sikkert vært gøy med dobbel muskelmasse når vi skal på stranda, men listen med problemer kyr og okser av typen belgisk blå må leve med er lang og vond.
De fleste fødsler en belgisk blå ku gjennomgår, ender i keisersnitt, til og med når de pares med vanlige okser. Dette er fordi de har så mye muskler at fødekanalen blir for trang. Ei heller hjelper det at kalven er rukket å bli en muskelbunt før den har termin. Samtidig, går all næringen kalven spiser når den vokser opp til muskler, så de tåler dårlig å være ute i friluft og dårlig vær og blir derfor lettere syke.
Hva er ditt ståsted i denne avlspraksisen? Syns du det er riktig at de belgiske blå skal leve slik fordi avlerne skal selge 20% mer kjøtt?
Se video nedenfor, DEL saken og si din mening!
