Ruth Scully opplevde at sønnen hennes på tre år Nolan hadde problemer med å puste om natten – legene antok at det var en bihuleinfeksjon og Nolan fikk behandling for dette.
Behandlingen hjalp dessverre ikke, og etter at en spesialist noterte at Nolan hadde fått hovne polypper gjennomgikk han en operasjon for å få fjernet disse. En vevsprøve av polyppene viste at det var noe langt mer alvorling lille Nolan led av.
Nolan fikk diagnosen rhabdomyosarcoma, en svært uvanlig form for kreft. Treåringens liv ble snudd på hodet.
De som kjente Nolan personlig, og de mange som fulgte Nolans kamp på internett, ba om at han skulle bli frisk og vinne kampen, men 4. februar 2017 sovnet Nolan stille inn, overbevist om at han nå skulle til himmelen. Han var omgitt av familien sin til siste slutt.
Det finnes ingen forelder som er forberedt på å miste sitt barn. Men Ruth forstod at tiden var inne når hele Nolans medisinske team ba familien sette seg ned, med sorg i blikket. De forklarte at det var lite de kunne gjøre og sa at de ville gjøre det de kunne for at Nolans bortgang skulle være så smertefri som mulig.
Ruth fortalte Nolan at han ikke trengte å kjempe lengre, noe som gjorde han lettet. Nolans fikk så et alvorlig ansiktsutrykk og han forklarte moren sin at han aldri ville gi opp og svikte henne. Det var da Ruth skjønte at han hadde kjempet for hennes skyld.
Ruth satt dag og natt ved Nolans side, men en gang hun gikk ut for å ta en dusj, hadde Nolan falt i koma og hadde lave oksygennivåer. Hun skjønte at det ikke var lenge igjen, og la seg i sengen ved siden av sønnen sin. Hun gikk utifra at Nolan skulle sovne stille inn, men så skjedde det noe mirakuløst.
I et lite øyeblikk før han sovnet inn, våknet han fra sin komatøse tilstand, åpnet øynene og sa «jeg elsker deg, mamma.» Han fikk gitt moren en siste avskjed før han sovnet inn. Nå kalles hendelsen et lite mirakel i internasjonale medier.
«Nå er jeg kjemperedd for å dusje» forklarer Ruth. «Nå er det eneste jeg har igjen en baderomsmatte, der det engang lå en vakker, perfekt liten gutt og ventet på sin mor.»
På tross av all hjertesorgen, forlot Nolan moren sin med et smil og fire vakre ord som alltid vil huskes.
DEL saken hvis du synes barnekreft er trist
