Cori Salchert er en kvinne med et spesielt stort hjerte. Hun har selv åtte barn og har jobbet som jordmor. Men da hun ble syk, og måtte ta en lenger pause fra jobben, fant hun et nytt kall i livet.
Hun sluttet i jobben for å heller ta seg av døende babyer som ingen andre ville ta seg av. Det er nemlig slik at når barn blir født med alvorlige sykdommer som gjør at de ikke kommer til å klare seg mer enn noen dager, klarer mange biologiske foreldre ikke å ta seg av dem selv. For mange blir det rett og slett for mye å knytte bånd til noen de vet de kommer til å miste.
Cori har derfor startet opp en liten praksis for de syke barna som ikke har noen, og sørger for at de ikke er ensomme i den korte perioden de har her på jorda.
Det hele startet da sykehuset Cori jobbet som jordmor på, en dag ringte for å høre om Cori og familien ville passe på en to uker gammel jente som ikke hadde noen familie. Det viste seg at jenta var født uten høyre hjernehalvdel. Legene antok hun ikke hadde mange dager igjen, og at hun hverken kunne se eller høre – men hun kunne fortsatt føle.
Jenta, som fikk navnet Emmalyn, levde lenger enn legene først antok. Men etter 50 dager hos Cori og familien, sa kroppen stopp. Hun døde i Coris fang.
«Hun kunne ha dødd alene på et sykehus, innpakket i et teppe», forteller Cori til Today. «Hun forlot verden mens hun hørte mine hjerteslag. Hun led ikke, hun kjente ingen smerte og var definitivt ikke ensom.»
Det å ta vare på Emmalyn i hennes siste dager, gjorde stort inntrykk på Cori og familien hennes. De valgte derfor å fortsette å hjelpe babyer som ikke hadde noen andre.
Nestemann ut var Charlie. Han ble født med en hjerneskade som gjorde at han ikke kunne puste på egenhånd.
«Barn med denne type hjerneskade dør vanligvis ved to års alder. Charlie har allerede blitt gjenopplivet minst 10 ganger det første året.»
Det å få være en hjelp og en støtte i disse babyenes liv, er en utrolig gave. Å få muligheten til å lindre deres smerte, å elske dem til tross for at de ikke kan gi noe tilbake, ikke engang le i gjengjeld for våre anstrengelser», sier Cori. Hun innrømmer av at det også innebærer mye sorg å ta på seg ansvaret hun gjør, men hun mener at kjærligheten hun får gi barna mens de lever, gjør det verdt det.
For en fantastsik dame! De stakkars barna kunne ha dødd uten å noen gang få oppleve kjærlighet.
DEL gjerne om du også synes Coris arbeid fortjener litt oppmerksomhet!
