Lille Per, en blid og selvstendig syvåring med en stripe solbleket hår som falt lekent over pannen, hadde nettopp fått sitt første ærend alene. Han skulle hente melk fra den lokale butikken, en liten, koselig butikk et par kvartal unna hjemmet. Med myntene klirrende i lommen og en følelse av stolthet, tasset han ivrig avsted på sine små, men bestemte bein.
Gaten var livlig, med naboer som hilste og fugler som kvitret i trærne. Per følte seg nesten voksen der han gikk, med solen som varmet ansiktet og en lett bris som lekte med håret hans. Da han nådde butikken, ble han møtt av den vennlige butikkeieren, Herr Hansen, som med et bredt smil sa:
«Hei, Per! Her for å hente melk?»
Per nikket ivrig og gikk bort til kjøledisken. Han valgte fire kartonger med lettmelk, akkurat som mamma hadde bedt ham om. Han fikk kartongene godt plassert i handleposene, samt betalte og takket Herr Hansen for hjelpen.
På veien hjem, mens Per gikk og tenkte på morens smilende ansikt når hun så at han hadde klart oppgaven, møtte han på en vennlig dame fra nabolaget. Hun var en eldre dame, med grått hår elegant satt opp i en knute og briller som glinset i sollyset. Hun stoppet opp ved siden av Per og så på posene med melkekartongene med et bekymret blikk.
«Skal jeg hjelpe deg med de tunge posene?» spurte hun med en mild og omsorgsfull stemme.
Per, som følte seg enda mer ansvarlig og voksen, pustet stolt ut og svarte kontant: «Jeg greier den selv, det er jo lettmelk.»
DEL gjerne på Facebook hvis du synes denne var god! 😂
