Reglene er vedtatt i EU, men den viktigste endringen for norske familier ligger fortsatt noen år fram i tid: merking, registrering og tryggere handel skal gjøre det enklere å vite hvor kjæledyret kommer fra.

Av Dagensnytt | Publisert 6. september 2026 | Oppdatert 6. september 2026

EU har vedtatt et nytt regelverk for velferd og sporbarhet for hunder og katter. Det betyr ikke at alle norske eiere må gjøre noe nytt i dag, men det kan få stor betydning når regelverket blir en del av norsk rett. Målet er å gjøre handelen tryggere, gjøre det vanskeligere å skjule ulovlig avl og gi nye eiere bedre informasjon før de overtar et dyr.

Den nye EU-forordningen 2026/1818 trådte formelt i kraft 31. august 2026, men blir i hovedsak gjeldende i EU fra 31. august 2028. Mattilsynet opplyser at etaten arbeider for at reglene skal kunne gjennomføres i Norge når forordningen innlemmes i EØS-avtalen. Samtidig kan Norge velge strengere eller mer utfyllende nasjonale regler.

Det viktigste først: Dette er ikke et nytt krav for alle norske eiere nå

For vanlige familier med hund eller katt er budskapet først og fremst at det ikke er innført en ny, umiddelbar plikt som gjelder i Norge i september 2026. Tidspunktene som omtales i EU-regelverket gjelder først når regelverket blir relevant gjennom EØS og norsk gjennomføring.

Men retningen er tydelig: Alle hunder og katter skal etter hvert kunne identifiseres og spores. Dette skal gjøre det lettere å finne ut hvor dyret kommer fra, hvem som har ansvaret og om en annonse eller et salg er reelt.

Her er tidslinjen som kan bli viktig for deg

Datoene er fastsatt i EU-forordningen. For norske eiere er det likevel viktig å skille mellom EU-tidslinjen og den konkrete norske gjennomføringen, som avhenger av EØS-prosessen og norske forskrifter.

Mikrochip og register blir selve ryggraden

Reglene legger opp til at hunder og katter skal merkes med en lesbar, injiserbar mikrochip med et unikt identifikasjonsnummer. Etter Mattilsynets veiledning skal merkingen som hovedregel skje innen tre måneder etter fødsel og før dyret markedsføres. Den første registreringen skal normalt gjøres av veterinær kort tid etter merkingen.

Ved salg, omplassering eller overføring til en fôrvert skal registreringen oppdateres. Også når et registrert dyr dør, skal opplysningen inn i systemet. Tanken er at et dyr ikke bare skal ha et chipnummer, men også kunne knyttes til riktige og oppdaterte opplysninger.

For kjøpere kan det bli en ekstra trygghet. Den som overtar en hund eller katt skal få dokumentasjon på identitet og registrering, i tillegg til relevant informasjon om blant annet helsehistorikk, stell og behov.

Nettannonser kan få en helt ny kontroll

Den som ser etter valp eller kattunge på nettet, kan på sikt møte et nytt kontrollpunkt. Fra 2031 skal annonser i EU inneholde et unikt verifikasjonstegn som skal bekrefte at dyret er identifisert og registrert. Nettsteder som formidler annonsene, skal legge til rette for løsningen.

Dette er et av grepene som skal gjøre det vanskeligere å selge dyr med uklar bakgrunn eller skjule kommersiell aktivitet som privat salg. Europakommisjonen peker på at felles minimumsregler skal styrke sporbarheten, forbrukervernet og innsatsen mot ulovlig handel og villedende praksis.

Strengere rammer for oppdrett og salg

Den mest omfattende delen av regelverket gjelder virksomheter som avler, holder eller formidler hunder og katter for markedsføring og omsetning. Reglene kan omfatte oppdrett, dyremottak, fosterhjem og salgsanlegg. Det gjelder ikke bare dyr som selges for penger: Også gjentatt formidling, gratis overdragelse og fôrvertsordninger kan være omfattet når aktiviteten har preg av markedsføring og omsetning.

Blant de nye rammene er forbud mot langvarig opphold i bur, begrensninger på binding og krav om at dyrene skal ha nok plass, hvilemuligheter, rent vann og godt stell. For større virksomheter kommer det i tillegg blant annet krav knyttet til daglig tilsyn, kompetanse, veterinærbesøk og inneklima.

Reglene tar også opp avl. Oppdrettere skal blant annet unngå visse former for innavl og ikke bruke dyr i avl dersom overdrevne fysiske trekk gir høy risiko for belastning på dyret eller avkommet. Flere av avlskravene fases inn senere enn hovedreglene.

Dette kan norske eiere gjøre allerede nå

Selv om den norske gjennomføringen ikke er fastsatt, er det fornuftig å sørge for at hundens eller kattens identitetsopplysninger er riktige hos veterinær og i registeret som brukes i dag. Ved kjøp eller omplassering bør du be om dokumentasjon på chip, registrering, helsehistorikk og hva dyret trenger av stell.

Det er også lurt å være ekstra kritisk til annonser som gir lite informasjon, har uklart opphav eller legger press på deg om å betale raskt. En god handel handler ikke bare om pris og søte bilder, men om at dyret har hatt en trygg start og at du får de opplysningene du trenger for å ta ansvar videre.

Illustrasjonsbilder i denne artikkelen er generert med kunstig intelligens (AI).